Hopp til innhold

– Jeg hadde aldri trodd at det jeg gjør er verdt å nevne

Elle Save Gaup bruker Instagram for å synliggjøre tradisjonelle samiske matvaner. Nå gleder hun seg over at sametingspresidenten trakk det frem i sin nyttårstale.

Les saken på norsk.

Elle Save Johansdatter Gaup

Elle Save ble overrasket da sametingspresidenten dro frem hennes engasjement i nyttårstalen sin.

Foto: Per Thomas Oskal

Det første jeg tenkte var wow. Jeg hadde aldri trodd at det jeg gjør på Instagram er verdt å nevne, sier Elle Save Johansdatter Gaup.

Sametingspresident Silje Karine Muotka valgte nemlig å trekke fram den unge kokken Elle Sáve Gaup under nyttårstalen sin.

På instagram-kontoen Njálggat gir Elle Sáve råd og tips om hvordan man i moderne tider kan kokkelere med tradisjonelle matvarer.

Matsikkerhet, kunnskap om våre fornybare ressurser og det å sikre denne kunnskapen fremover har stor betydning, sa presidenten i talen sin.

Se sametingspresidenten tale nederst i saken.

elle Save Njalggat

Elle Sáve skaper engasjement med sine videoer om samisk mat.

Foto: Privat

– Maten vår er viktig

Å vise hvor viktig der er å bevare og spise tradisjonell mat er en av hjertesakene til Elle Sáve.

Jeg prøver å synliggjøre at vi har mange råvarer som man får tak i ute i naturen og i nærområdet som man kan leve bærekraftig med, sier hun til NRK.

Derfor synes Elle Sáve det er bra at også FN ser hvor viktig matvanene til urfolk er.

Også sametingspresidenten berømmer dette tiltaket.

Maten vår er viktig, og derfor har FN nylig lansert en urfolkskoalisjon for å sikre urfolks matsystemer.

Les også Elle Sáve lærer følgene lage mat på nordsamisk

Elle Sáve Gaup behind the scenes på hennes instagram

Styrke fremtiden til de samiske språkene

Muotka tok også opp det samiske barneforumet i talen sin. Barneforumet ble etablert av Sametinget i 2022 for at samiske barns stemmer skal høres.

Temaet i fjorårets forum var skole og skolehverdag.

Under forumet ga barna beskjed at de mangler lærere, og ønsket seg også at alle lærere skal ha mer kunnskap om samiske forhold.

– For å kunne sikre samiske språk for fremtiden må vi lykkes bedre med å få flere samisklærere og barnehagelærere.

Les også Desperat etterspørsel på lærere med samiskkompetanse

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

Muotka fortalte videre at Sametinget er enige med regjeringen om at i 2023 skal det fremmes ei stortingsmelding om hvordan vi kan rekruttere flere samisklærere og samiske barnehagelærere.

Viktig arbeid

I år skal også Sannhets- og forsoningskommisjonen levere sin rapport og sine forslag til tiltak for at staten og det samiske folk skal kunne forsones.

– «Få oss ikke til å gråte uten grunn», sa Therese Olli Sarai på et folkemøte før kommisjonen ble opprettet. Det tenker jeg på hver dag, sa Silje Karine Muotka i talen.

Silje Karine Muotka

Sametingspresidenten ser frem til rapporten som sannhets- og forsoningskommisjonen legger frem i år.

Foto: Åse M. P. Pulk / Sámediggi/Sametinget

Muotka vektla at kommisjonens arbeid er viktig og må tas alvorlig.

– Vi lever alle i etterdønningene av denne politikken. Den har skapt mye vondt og et pennestrøk vil ikke kunne frigjøre oss fra konsekvensene av den. Det må skje gjennom bearbeidelse av de funn kommisjonen har gjort etter at de har snakket med over 650 sannhetsvitner, sa presidenten.

Les også Terese Olli Saras leat stuorra vuordámušat: – Állet čierut min duššiid dihte

Terese Olli Sara buvttii sámediggái iežas oainnuid maid son vuorda duohtavuođa kommišuvnnas

Krever at Fosen følges opp

Muotka fortalte i talen at hun vet at Sápmi lever under enormt press på arealene og under vekten av energipolitikk som utfordrer oss alle.

– Vi kjemper for en fremtid, fordi vår kultur og levemåte er knyttet til naturen og det naturen kan gi oss.

Hun trakk fram Fosen-saken og vektla at menneskene i sørsamisk område må ha en rettferdig fremtid.

Markeringer foran Stortinget ved ettårsdagen for Fosen-dommen

I fjor ble det holdt markeringer for Fosen-saken.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

– Det er helt sentralt i en rettsstat at rettsavgjørelser respekteres. Jeg må derfor kreve at dette skjer, sier hun.

Muotka sa videre at det er viktig at vi lever på de ressursene naturen gir oss, fordi det er grunnlaget som generasjoner før oss har bygget til oss.

– På det skal vi bygge vårt grunnlag på så vi har noe å overgi til fremtidige generasjoner.

Selv om presidenten trakk frem en rekke utfordringer i talen sin, avslutten hun talen med å si at det er håp for det neste året.

– Når våren kommer smelter og isen brytes på skogsvannet med de samme imponerende lydene. Med den kraften vekkes naturen slik at vi har noe å leve av. Med samme kraft og vilje kan vi skape en bedre og mer rettferdig verden.

Se nyttårstalen her:

Sametingspresident Silje Karine Muotka taler til folket fra Sametinget i Karasjok.

Sametingspresident Silje Karine Muotka taler til folket fra Sametinget i Karasjok.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK