Hopp til innhold

Dette er samiske penger i statsbudsjettet: – Jeg er ikke like provosert som i fjor

For første gang foreslås det å bevilge over en milliard kroner til samiske formål i statsbudsjettet. Dá oainnát masa áigot juolludit ruđa.

Sametinget og penger

II LEAT LEAMAŠ DUHTAVAŠ MAŊEMUŠ JAGIID: Sámediggi lea máŋga jagi beahtahallan stádabušehttii. Dán jagi ain juo oidnet muhtin positiivvalaš beliid.

Foto: Grafikk: NRK Sami Radio

I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen satt av 1,031 milliarder kroner til det som heter samiske formål. Med samiske formål menes alt innen samisk samfunn, som helse, språk, kultur, medier og Sametinget.

Dermed passerer innvilgningene for første gang milliardgrensen. Sametingspresident Aili Keskitalo var i fjor provosert over regjeringens forslag. Også i år mener hun bevilgningene ikke vil dekke behovene.

Ansiktsbilde av Aili Keskitalo fra siden

VUORDÁMUŠ: Sámediggepresideanta Aili Keskitalo vuordá ahte ráđđehus maid bargá aktiivvalaččat eamiálbmotgielaid seailluhemiin.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Jeg kan ikke si at jeg er like provosert som i fjor, og en av årsakene til det er at de store byggesakene endelig ser ut til å røre på seg, sier Keskitalo til NRK.

Hun sikter til det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte og Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš.

– Vi har fått en startbevilgning til Saemien Sijte, og også byggesaken til Beaivváš og samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino er nevnt i tekstdelen, og det synes jeg er veldig positivt, sier sametingspresidenten.

Sametinget får ifølge henne kun en økning på 2,6 prosent, som betyr lavere enn lønns- og prisstigningen som er på 2,7 prosent.

– Så bevilgningene til Sametinget går ned. Vi har få muligheter til å gjennomføre de satsinger vi ønsker å gjøre, konkluderer Aili Keskitalo (NSR).

Sámi filbmainstituhtta stuorru

Muhto sámi filbma sáhttá leat duhtavaččabut go sámiid parlameanta.

På idylliske Buletjávri der jobber Anne Lajla Utsi med samisk film

FILBMA RUHTA: Internašunála filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi dáhtošii ruđa beassat ráhkadit guhkebuš sámi filmma.

Foto: Liv Inger Somby

Internašunála filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi lea ilus go dán jagi nai oaččui lasáhusa, muhto oaivvilda ahte galggašii ruhtadit sámi guhkesfilmma.

– Hui illudahtti go oaidnit ahte stádadoarjja lassána jámma jagis jahkái. Áiggi mielde dat lokte sámi filbmaruhtadeami, dadjá son.

– Muhto dat mii lea hástalussan lea sihkkarastit eanet ruhtadeami sámi filmmaide ja tv-ráidduide. Divrras dat lea ráhkadit guhkesfilmmaid ja gaskamearálaččat máksá okta filbma sullii 30 miljovnna ráhkadit. Muhto mii bargat dan ala ahte oažžut dakkár ruhtadeami.

– Ii leat vejolaš ovdánahttit aviisafálaldaga

Sámi aviissat ožžot 670.000 kruvnna eambbo 2019:s. Muhto dat ii dagat olus maidige, oaivvilda Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen.

Kake for å feire at den samiske avisen Ávvir fyller 10 år

ÁVVU: Sámi aviisa Ávvir devddii dán jagi 10 jagi. Muhto eai loga iežaset ávvudit dálá stáhtabušeahta. Váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen doaivu ahte sii ožžot eambbo go reviderejuvvon bušeahtta boahtá.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Mun lea duhtavaš go ráđđehus lasiha doarjaga sámi aviissaide. Muhto in heađisge leat duhtavaš dainna supmiin maid lasihit. Dát ii govčča ollislaččat haddegoargŋuma ja bálkálasáhusa, dadjá Hermansen NRK:i.

Oktiibuot evttoha ráđđehus sámi aviissaide mediadoarjaga 28,77 miljovnna. Hermansen dadjá ahte dáinna doarjagiin ii leat vejolaš ovdánahttit sámi mediafálaldaga.

Får 115 millioner over tre år

I over 30 år krysset de fingrene for at staten endelig skulle gi penger til et nytt bygg til det sørsamiske museet og kultursenteret «Saemien Sijte».

Nå har regjeringen lovet å bevilge 115, millioner kroner frem til 2021. Det starter med forprosjekt i 2019 med seks millioner.

Saemien Sijte på Snåsa

KOMMER SEG UT: Saemien Sijte skal endelig få komme seg ut av kummerlige forhold. Penger er bevilget til forprosjekt.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Det er vanskelig å tro. Men jeg er overlykkelig. Det har vært en lang prosess, sa direktør for Saemien Sijte, Birgitta Fossum, da fylkestinget besøkte kultursenteret forrige fredag.

Korte nyheter

  • Máŋggas oaivvildit dehálažžan buvttadit biepmu Norggas

    Badjel 80 proseantta oaivvildit dehálažžan ahte mii ieža buvttadit biepmu Norggas, čájeha ođđa iskkadeapmi. Dát lea lassáneapmi diimmá ektui.

    Badjel 81 proseanta dain geaid jerre oaivvildit ahte lea dehálaš dahje hui dehálaš ahte mii ieža háhkat ja buvttadit iežamet biepmi dáppe Norggas, čájeha iskkadeapmi maid InFact lea čađahan Nationen ovddas.

    Dat lea 8,3 proseantačuoggá eambbo go diibmá. Dalle vástidedje measta 73 proseanta ahte iešbirgejupmi lea dehálaš dahje hui dehálaš.

    3 proseanta vástidit ahte ii leat nu dehálaš.

    Olles 88 proseanta nissoniin oaivvildit ahte iešbirgejupmi lea dehálaš dahje hui dehálaš, ja 75 proseanta dievdduin oaivvildit dan seamma.

    (NTB)

    Korn på åkeren.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad