Riksmedia synes sametingsvalget er for kjedelig

VG, Dagbladet, Aftenposten og Nordlys fant ikke sametingsvalget spennende nok til å gi det nevneverdig mediedekning.

Riksmedia og Sametinget

Mediesjefene synes ikke sametingsvalget er interessant nok. Oppe til venstre: Redaksjonssjef i VG Rolf Sønstelie. Oppe til høyre: Sjefredaktør Nordlys Anders Opdahl. Nede til venstre: Politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle. Nede til høyre: Konstituert nyhetsredaktør i Dagbladet Jo Randen. I bakgrunnen er sametingsbygningen.

Valgdeltakelsen på sametingsvalget går mot historiens laveste. På lik linje med sametingsvelgerne vekker ikke sametingsvalget interesse hos riksmediene.

– Vi så ikke noen saker i den samiske valgkampen som slo inn på den nasjonale agendaen, forteller redaksjonssjef i VG, Rolf Sønstelie.

Konstituert nyhetsredaktør i Dagbladet, Jo Randen, sier også at de ikke fant noen saker fra sametingsvalget interessante nok.

– Vi vurderer nyhetsbildet fra dag til dag, og vi har ikke fanget opp saker i nyhetsbildet knyttet til sametingsvalget som har nådd opp i de prioriteringene vi har gjort.

Heller ikke Nord-Norges største avis, Nordlys, hadde nevneverdig dekning av sametingsvalget.

– Vi vurderer sakene fra sametingsvalget opp mot nyhetsrelevanse, forteller sjefredaktør i Nordlys Anders Opdahl.

– Et snev av dårlig samvittighet

Noen politikere og velgere mener at manglende mediedekning i de større mediene er en del av årsaken til at valgdeltakelsen går ned. Det er ikke mediesjefene enige i.

Selv om Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, mener riksmediene har grunn til å ha dårlig samvittighet overfor sametingsvalgsdekningen sin.

– Jeg tror at vi i riksmediene har grunn til å føle et snev av dårlig samvittighet overfor sametingsvalget, vi har vært for lite flinke til å dekke de problemstillingene som har stått sentralt i den valgkampen.

Han legger til at det skyldes at sametingsvalget sett ifra Oslo kommer i skyggen av stortingsvalget. Å skylde på media, mener han er for lettvint.

– Det avgjørende er jo om Sametinget har gjort seg selv så viktig at det betyr noe og oppleves som betydningsfullt, å gå og delta i sametingsvalget.

  • Er du enig med mediesjefene? Diskuter under

Samepolitikerne må bli flinkere til å sette sakene på nasjonal dagsorden

De fire mediesjefene har en kongruerende mening om hva som må til for at sametingsvalget skal bli mer interessant fra et nasjonalt ståsted.

– Det kan godt hende at manglende oppmerksomhet er en av grunnene til lav valgdeltakelse, men i stedet for å skylde på en kollektiv mediegruppe i Norge, skal man heller gå inn i seg selv og stille spørsmålet, driver man et politisk verksted som har relevans?

Oppfordrer Nordlys-sjefen. Han mener at Sametinget bør jobbe mer for å spille en rolle i storsamfunnet.

– Som et parlamentarisk organ har de mulighet til å være talerør for de svakere stilte i samfunnet.

VG's Sønstelie sier de gjerne skulle skrevet mer om sametingsvalget.

– Hvis det var saker og spørsmål i det valget som hadde nasjonal betydning og slo inn på en nasjonal dagsorden, og hadde relevans for mange.

Også Dagbladets Randen mener sakene må få større nasjonalbetydning for at de skal skrive om dem i Oslo.

– Store saker som har betydning for store grupper mennesker er jo det som er mest spennende, og gjerne saker med konflikt i.

Ressursspørsmålene og reindriftsnæringen er allerede store saker som inviterer til debatt, mener Stanghelle i Aftenposten.

– En tradisjonell næring som er på kollisjonskurs med andre deler av vårt samfunn, her ligger det diskusjonstemaer også for andre enn i Finnmark, sier han, det må bare løftes opp til et nasjonalt nivå.


Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK