Sametinget betyr ingenting for meg

I ungdommen kjempet Inga Porsanger (52) for samiske rettigheter. Nå kunne hun ikke bry seg mindre om hva som skjer i samenes eget folkevalgte parlament.

Inga Porsanger

Inga Porsanger (52) kaller seg for sofademokrat og er stolt av det.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Strømmer til urnene

Sofademokratene holder seg unna stemmeurnerne.

– Jeg er en sofademokrat og er stolt av det. For meg ville det være helt bortkastet å stemme i sametingsvalget. Sametinget har nemlig absolutt ingenting å si for min hverdag, sier Inga Porsanger fra Karasjok.

I sin ungdom var hun medlem av Norske Samers Riksforbund (NSR) og kjempet for samiske rettigheter. Hun var blant annet med på demonstrasjonene i Stilla mot Alta-utbyggingen og ble bært bort av politiet sammen med andre demonstranter.

– Sametinget er blitt til noe som passer for «rivguer» (ikke-samiske kvinner) og «dážaer» (ikke-samiske menn). Det samiske er blitt helt borte, forklarer Porsanger.

Til daglig driver hun en liten bedrift, som baserer sin drift på salg av samisk håndarbeid og samiskinspirerte klær. Mye av det som selges i forretningen har Inga Porsanger designet eller sydd selv.

Sakte men sikkert nedover

Sametinget i Norge ble opprettet i 1989 etter lang tids kamp. Formålet med Sametinget er å være samefolkets stemme utad.

Valgdeltagelsen har sakte men sikkert gått nedover siden det første sametingsvalget ble holdt i 1989. De foreløpige tallene i landsoversikten viser at valgfremmøtet nå begynner å komme faretruende nært 50 prosent. Nå går det mot historisk lav valgdeltagelse i sametingsvalget.

Her er tallenes tale:

1989: 75,2 prosent

1993: 74,5 prosent

1997: 71,8 prosent

2001: 67,7 prosent

2005: 72, 6 prosent

2009: 69,3 prosent

2013: 59,4 prosent

Også Sametinget i Sverige sliter med stadig synkende valgdeltagelse. I 2005 var valgfremmøtet på 62,87 prosent. I 2009 hadde den sunket ned til 59,18 prosent. Og under vårens sametingsvalg i Sverige lå fremmøteprosenten på 54,40.

– Vi sofademokrater er den velgergruppen som vokser mest. Det fantastiske er at vi ikke trenger å gjøre noe for å øke. Det går av seg selv, sier Inga Porsanger.

– Ikke bra for Sametingets troverdighet

Aili Keskitalo fra Kautokeino er NSRs presidentkandidat i høstens sametingsvalg. Mye tyder også på at det er hun som blir det samiske folkevalgte parlamentets øverste politiske valgte leder etter konstitueringen av det sjuende Sameting i oktober.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er absolutt ikke heldig for Sametinget at valgdeltagelsen synker. Det har med tingets troverdighet som folkevalgt organ og talerør for samene å gjøre, sier Keskitalo.

Keskitalo sier at det er et paradoks med synkende valgdeltagelse i sametingsvalget, all den tid at manntallet består av mennesker som selv av egen frie vilje har meldt seg inn.

Hun mener det kan være flere grunner til at folk likevel velger å ikke bruke stemmeretten sin.

– I byer og steder der det er få sametingsvelgere er det altfor vanskelig å få avgitt stemme til sametingsvalget. Det tar også altfor lang tid å få valgresultatet, noe som både går utover interessen for sametingsvalget og troverdigheten til Sametinget som folkevalgt organ. Dette må rettes på til neste valg, understreker Keskitalo.

Hun påpeker at i valgkretsene i de sentrale samiske bosetningsområdene er det fortsatt forholdsvis høy valgdeltagelse. I Ávjovárri valgkrets er valgfremmøtet på 70,3 prosent. I Østre valgkrets ligger fremmøtet på det samme, 70,3 prosent.

Den laveste valgdeltagelsen er i Sør-Norge valgkrets . Der har bare 39,3 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin. I den sørsamiske valgkretsen er fremmøteprosenten på 49,8.

– Jeg tror ikke på et system der jeg skal slippe et stykke papir inn i en kasse og sette min lit til politiske partier som ikke holder sitt ord. Det er ikke noe for meg, sier Inga Porsanger.

Sametignet, sametingsbygningen

Sametingsbygningen i Karasjok omgitt av tett morgentåke.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • John Savio 120 år

    Den samiske kunstneren John Savio hadde stor betydning for samisk kunst og kultur. Det sier museumsleder ved Savio museet Liv Astrid Kvammen Svaleng.

    I dag ville den samiske kunstneren Savio ha fylt 120 år, og det skal feires i Kirkenes denne helgen.

    Kvammen Svaleng sier Savio må regnes som en veiviser innen samisk kunst.

    Kunstner John Savio og verket Gánda ja nieida
    Foto: Saviomuseet
  • Dearvvašvuođabálvalus vásiha garra deattu

    Bealli Norgga gielddain almmuhit ahte dearvvašvuođabálvalusain vásihit garra deattu ja leat unnán bargit, čállá Dearvvašvuođadirektoráhta varas vahkkoraportasis.

    Njealji gielddas váilot bargit dearvvašvuođasuorggis. Seammás dearvvašvuođadirektevra Bjørn Guldvog váruha ahte gielddat fertejit ráhkkanit ain eanet buozalmasvuođajávkamiidda.

    Helsedirektør Bjørn Guldvog.
    Foto: EVEN BJØRINGSØY JOHNSEN / NRK
  • Deanučázádaga Guolástanhálddahusa jođiheaddji

    Benn Larsen lea válljejuvvon Deanučázádaga Guolástanhálddahusa jođiheaddjin, ja John Nystad gis nubbinjođiheaddjin.

    Soai doaibmaba jođiheddjiin skábmamanu 23. beaivái 2023:s, dassážii go gielddaválggat ja 2023:a oktasaš čoahkkin leat čađahuvvon, čállá Hans-Erik Varsi, Deanučázádaga Guolástanhálddahusa direktevra preassadieđáhusas.

    Benn Larsen , Tana fiskeforvaltning
    Foto: Sidsel Vik / NRK