Mot historisk lav valgdeltakelse

For fire år siden var deltakelsen 69,3 prosent, mens den i 2005 var 72,6 prosent. Lavest deltakelse til nå var i 2001 hvor 66,2 prosent av de stemmeberettigede deltok. I det første valget i 1989 var deltakelsen 77,8 prosent.

• Les også: Slik er Sametinget

I tabellene nedenfor kan du se den foreløpige valgdeltalkelsen kretsvis.

De foreløpige tallene fra årets valg viser at deltakelsen er nede i 59,6 prosent.

• Her er Kommunaldepartementets nettside for valgresultatene (ekstern lenke)

Manntallet viktigst?

Forsker Torunn Pettersen drøfter valgmanntallet relatert til deltakelse ved sametingsvalg i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier».

– Om man vektlegger Sametingets valgmanntall først og fremst som et valgteknisk redskap, kan det være grunn til å forvente særlig høy deltakelse ved sametingsvalg. Det er fordi den aktive handlingen som det å melde seg inn i valgmanntallet jo er, kan indikere nok politisk interesse til å også ville stemme ved selve valget, skriver hun i boka.

Pettersen skriver at implisitt i dette ligger en antakelse om at personer som er mindre politisk engasjerte, og som ellers kunne inngått i kategorien «hjemmesittere», allerede står utenfor det manntallet som valgdeltakelsen beregnes på grunnlag av.

– Dersom det i stedet legges vekt på Sametingets valgmanntalls potensiale som mobiliserende faktor i enkeltpersoners samisk-etniske bevisstgjøring, eller som arena for markering av samisk identitet, vil selve valgdeltakelsen spille mindre rolle. Det er oppslutningen om selve manntallet som er det betydningsfulle, ikke hvorvidt de innmeldte faktisk avlegger stemme, skriver Torunn Pettersen i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier».

Oppslutningen kretsvis

Tabellene nedenfor viser utvikingen i Sametingets valgmanntall og deltakelsen i de tre siste valgene. I 2005 gjaldt enn annen valgordning enn i 2009 og 2013.

Oppslutningen i 2013-valget vil endre seg ettersom alle stemmene ennå ikke er telt opp.

Sterk mobilisering i 2005

Tabellene nedenfor viser valgdeltakelsen i de sju valgkretsene. I 2005-valget var kretsinndelingen en annen enn i 2009 og 2013. Likevel er tallene fra 2005 sammenlignbare.

Forsker Torunn Pettersen forklarer i boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier» en mulig årsak til at økningen i 2005.

– Det er rimelig å anta at oppmerksomheten rundt den synkende kvinneandelen, kombinert med misnøyen vedrørende forholdet mellom mandater og antall stemmer, i kombinasjon bidro til at det i forkant av sametingsvalget i 2005 ble mobilisert spesielt sterkt både til innmelding i manntallet og til det å avlegge stemme, skriver hun.

Sametingets valgmanntall var over 2,5 ganger større i 2009 enn i 1989. Økningen var fra 5505 til 13890 personer.