Hopp til innhold

Muotka: – Fylket kan som skoleeier bidra til å motarbeide samehets

Bekjempelse av rasisme og samehets er en del av avtalen mellom Sametinget Troms og Finnmark fylkeskommune. Loga ášši sámegillii

Silje Karine Muotka og Bjørn Inge Mo.

SMIL OG LATTER: Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) er storfornøyd med den nye samarbeidsavtalen. – Nå er det bare å få realisert de gode intensjonene i avtalen, sier de.

Foto: Håkon Mudenia

– Vi må løfte opp menneskeverdet og gjøre ære på hverandre. Alle mennesker er en ressurs, hvis vi skal sikre fremtiden vår her i nord. Fylket er en stor skoleeier. De kan være med på å motarbeide både samehets og rasisme, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Bekjempelse av samehets og rasisme er et helt nytt punkt i samarbeidsavtalen. Dette ble nylig aktualisert da Elle Nystad ble utsatt for hets ute på byen i Tromsø.

Nystad er prosjektleder for «RomsaDál – TromsøNu», et prosjekt som skal bidra til økt stolthet rundt samisk språk, kultur og identitet.

Elle Nystad

HETS: Det er ikke første gang Elle Nystad opplever hets på grunn av bakgrunnen sin.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Ikke greit å hetse noen

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo er enig med Muotka om skoleverket må være med for å forebygge rasisme.

– Barn og unge må lære at det ikke er greit å hetse hverken samer eller andre. Der har vi en stor jobb å gjøre. Hets av samer har gått i arv fra generasjon til generasjon. Noen ganger er det slik at samer er samer verst, sier Mo.

I avtalen heter det at skolen er en arena hvor samiske elever skal kunne ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Fylkesrådslederen forklarer at i mange fornorskede bygder og byer er det stygge holdninger.

– Ofte er det slik at næringskonflikter er blitt til etniske konflikter. Sånn kan vi ikke ha det, understreker Mo.

Bjørn Inge Mo

STYGGE HOLDNINGER: Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo vil få bukt med dårlige holdninger mot andre mennesker.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Mange viktige saker

Troms og Finnmark fylke er den delen av verden som er tettest befolket av samer.

Gjennom avtalen vil partene forene krefter til det beste for den samiske befolkningen.

Et av hovedmålene er at det samiske skal være en naturlig del av samfunnsutviklingen. Det gjelder både i samiske lokalsamfunn, samt i by- og regionsentre.

– Da jeg var liten gutt hørte du samisk over alt. Nå er det ikke slik lenger i Kåfjord. Du hører ikke samisk i butikken eller andre steder hvor folk ferdes. Derfor er det viktig å synliggjøre det samiske språket igjen og å få folk til å bruke det, sier Mo.

Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk

HØRER IKKE SAMISK: Skiltene i Kåfjord kommune er på tre språk, norsk, samisk og kvensk. – Ellers hører du sjeldent noen snakke samisk i kommunen, påpeker Mo.

Foto: Laila Lanes / NRK

Partene vil videreutvikle de eksisterende samiske språksentrene. De ser også behovet for etablering av flere språksentre i regionen, herunder et skoltesamisk språksenter.

Samisk hus i Tromsø

Da Silje Karine Muotka var yngre var hun med på å jobbe for å få etablert Samisk hus i Tromsø.

– Dette er veldig viktig. Vi trenger et eget møtested her i Tromsø. Dette arbeidet har vi holdt på med helt siden jeg selv var leder i Tromsø sameforening. Det er mange, mange år siden, forklarer Muotka.

Samarbeidsavtalen tar høyde for at det snart blir til virkelighet.

Silje Karine Muotka

FORNØYD MED AVTALEN: Sametingspresident Silje Karine Muotka tror at samarbeidsavtalen blir viktig for hele Troms og Finnmark.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det blir en gledens dag når Samisk hus blir åpnet. Det tror jeg vil skje om ikke så lenge, lover Muotka. Hun kan imidlertid ikke si hvor snart det vil skje.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK