Hopp til innhold

Sametinget bremser gruveoppstart: – De har for mye makt

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen mener Sametinget bruker alle midler i kampen for å stoppe regjeringsgodkjent gruvedrift. Sametinget mener gruven koster mer enn den smaker.

Per-Willy Amundsen, førstekandidat for Troms FrP

FOR GRUVE – MOT SAMETINGET: Frps stortingsmann og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen mener Sametinget får for mye makt dersom myndighetene blir pliktig til å rådføre seg ytterligere i saker som berører samiske interesser. Han bruker gruvedrift i Nord-Norge som eksempel i saker der han mener Sametinget har for mye de skulle ha sagt.

Foto: Martin Mortensen / NRK

– Sametinget har fått stadig mer makt, og som det dessverre nå ser ut som at man ønsker å ytterligere øke, sier Per-Willy Amundsen (Frp) til NRK.

Stortingsrepresentanten og den tidligere justisministeren fastholder at Sametinget må legges ned. En av grunnene til at han mener samenes talerør har for mye makt er at Sametinget har klart å sette kjepper i hjulene for gruvedrift i Kvalsund i Finnmark.

– Det vi ser i denne typen saker er at konsultasjonsplikt brukes til å hale ut saker. Når det er privat kapital involvert, så er jo det selvfølgelig en strategi for å stoppe det rett og slett fordi tidsbruken blir så høy, sier Amundsen.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) mener det er tvert om.

– Jeg er ikke enig med han. Fra mitt ståsted mener jeg den samiske befolkningen skulle hatt mer selvbestemmelse. Spesielt i de sakene som berører samene burde vi hatt større innflytelse enn vi har nå, sier Keskitalo.

Per-Willy Amundsens Facebook innlegg om at Sametinget bør nedlegges

FACEBOOK-INNLEGG: Amundsen har i et Facebook innlegg kritisert Sametinget.

Foto: Skjermdump

Dragkamp om gruve i over ti år

Gruveselskapet med navn Nussir ASA ble grunnlagt i 2005. Siden da har selskapet forsøkt å få i gang kobberdrift i Kvalsund kommune. Det endelige vedtaket for oppstart er fortsatt ikke gjort.

Det har vært en dragkamp mellom økonomiske interesser og statens mineralsatsing på den ene siden, og miljøinteresser og samiske interesser på den andre siden.

Med samiske interesser vil det i dette tilfellet si:

Regjeringen ved Klima- og miljødepartementet har godkjent gruven. Både Miljødirektoratet og departementet konkluderer med at «(..) det er lite sannsynlig at deponeringen vil medføre vesentlige skader på det marine naturmangfoldet og fiskebestander i fjorden (...)».

Når det gjelder reindriften forutsetter departementet at reindriftssamene får kompensasjon for tapte beiter.

Nussir i Kvalsund

GAMMEL GRUVE KAN BLI NY: Det har vært kobbergruve i Kvalsund tidligere. Nå ønsker kommunen å få klarsignal fra Næringsdepartementet om å starte opp gruvedrift i gamle Folldal Verks kompleks, med det nye navnet Nussir ASA.

Foto: Stian Strøm

Uenige om det vil bli penger i kassa

Per-Willy Amundsen er ikke i tvil om at gruven vil bidra til en blomstrende økonomi.

– Man har jobbet for å få verdiskapning og arbeidsplasser til en befolkning som i stor grad definerer seg selv som sjøsamer. Og så har altså Sametinget med viten og vilje over tid motarbeidet det, sier han.

Amundsens spådommer om verdiskapning støttes ikke av Sametinget. I en rapport som Vista Analyse har gjennomført for Sametinget vises det til at gruvedriften ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom.

Også Direktoratet for mineralforvaltning mener gruven sannsynligvis ikke vil være lønnsom. Direktoratet mener selskapet har beregnet å få for høy pris for kobberet sitt.

Noe Nussir-direktør Øystein Rushfeldt er dypt uenig i.

– Direktoratet har bommet på en del vesentlige ting. De har blant annet rotet sammen kubikk og tonn i store deler av dokumentet, sa Rushfeldt til NRK og avviste at selskapet regner med for høy kobberpris.

Rushfeldt

DIREKTØR: Øystein Rushfeldt er direktør og gründer i Nussir ASA. I over ti år har han jobbet for å få til gruvedrift i Kvalsund.

Foto: Allan Klo / NRK

Kritisk til bruk av PR-byrå

I kampen mot Nussir ASAs planer har Sametinget brukt 1,4 millioner på det internasjonale PR-byrået Burson-Marsteller. Det er High North News, som først meldte om dette.

Noe Frps Amundsen reagerer kraftig på.

– Når man går så langt at man til og med bruker internasjonale PR-byrå for å bekjempe det som er lovlig norsk virksomhet, så synes jeg det bare er trist, sier Amundsen til NRK.

Sametingspresidenten ser ikke noe kontroversielt i det. Hun viser til at både kommuner og fylkeskommuner anvender seg av PR-byråer for å få fram politiske poeng.

– Den endelige avgjørelsen om Nussir gruven er ikke tatt av regjeringen. Så lenge den ikke er tatt så er det både rett og rimelig at Sametinget, reindriften og miljøorganisasjoner jobber aktivt mot gruvedriften, sier Keskitalo til NRK.

Amundsen mener Sametinget bidrar til konflikt i Nord-Norge, og gjentar at han vil ha det nedlagt.

Aili Keskitalo presenterer rådet

SAMETINGSPRESIDENTEN: Aili Keskitalo (NSR) mener Amundsen forbereder seg til kommune- og fylkeskommunevalget om halvannet år ved å komme med utspill om at Sametinget skal legges ned. Frp har programfestet at Sametinget skal nedlegges, mens regjeringen som Frp er en del av mener Sametinget er viktig for demokratiet i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Dette er jo ikke noe nytt fra Fremskrittspartiet. De må selvfølgelig få lov til å fremme deres politikk. Så lenge det gjøres redelig så må han få lov til å mene det han mener, sier sametingspresidenten.

Vil gi penger til miljøorganisasjoner men ikke til Sametinget

Snart skal Sametinget og Stortinget avgjøre om plikten til å rådføre seg med Sametinget i saker som angår samer også skal gjelde kommuner og fylkeskommuner.

Den såkalte konsultasjonsplikten gjør at Sametingets mening har rett til å bli hørt, men gir ingen reell bestemmelsesmakt.

– Uansett om det er snakk om et veto eller ikke, så er det enda mer makt til Sametinget, mener Amundsen.

På spørsmålet om miljøorganisasjonene som kjemper mot gruven også bør miste statsstøtten svarer Per-Willy Amundsen følgende:

– Nei, men mange av disse litt ekstreme miljøinteressene ønsker jo ikke virksomhet nesten i det hele tatt i Nord-Norge. Vi skal leve av det landet som Gud har gitt oss i Nord. Og det gjør vi best ved å ta i bruk naturressursene i Nord, enten det er snakk om olje, gass, fiskeri, oppdrett eller gruvevirksomhet.

IKKE BRUK!!!!

REPPARFJORDEN: Det er i denne fjorden gruven har fått tillatelse til å deponere gruveavfall av Klima- og miljødepartementet. Naturvernforbundet har klaget inn vedtaket til ESA (domstol som skal sikre at medlemmer av EØS opprettholder sine forpliktelser journ.anm.).

Foto: Allan Klo

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),