Ny forskning: Temperaturen i Arktis stiger tre ganger så mye som i resten av verden

At isen smelter i polområdene er kjent for mange. Men ny forskning viser nå at dette skjer enda hurtigere enn tidligere antatt.

– De siste årene har det vært en gjenganger at temperaturøkningen er dobbelt så høy i Arktis enn i resten av verden. Nå viser nye data at den er tre ganger så høy, sier Ketil Isaksen til NRK.

Han er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, og er en av forskerne bak en fersk AMAP-rapport som denne uken legges frem under ministermøtet i Arktisk råd.

AMAP er en av Arktisk råds seks arbeidsgrupper. De skal overvåke og rapportere om forskjellige klima- og miljøproblemstillinger i Arktis.

Mellom 1971 og 2019 har gjennomsnittstemperaturen økt med 3,1 grader i Arktis. Dette viser nye beregninger som er gjort i områder nord for 65 grader nord.

– Det er utrolig bekymringsfullt, både for naturgrunnlaget vårt, havnivåøkning og lokalsamfunn og urfolk i Arktis, sier viseformann i AMAP og fagdirektør i Miljødirektoratet Marianne Kroglund.

En ond spiral

Stadig nye varmerekorder og bedre datagrunnlag gjør at AMAP nå kan fastslå temperaturøkningen.

Rapporten deres er bare én av flere som skal serveres til de åtte utenriksministrene i Arktisk råd på Island, som skal gi anbefalinger om bærekraftig forvaltning og beskyttelse av miljøet i Arktis.

• Les også: Rekordvarm sommer på Svalbard

Denne tematikken står høyt oppe på agendaen for medlemslandene, ifølge Isaksen – som drar frem de største konsekvensene av den økte temperaturen.

– Den store reduksjonen av sjøis og snø på land er blant de viktigste, og forsterker oppvarmingen ytterligere, sier klimaforskeren.

Dette er med på å forklare hvorfor temperaturen stiger raskere i Arktis enn på resten av kloden. Når de store isdekte overflatene smelter, dannes åpent hav, som akselererer oppvarmingen.

Men også på land får stadig større områder mindre snø, og vegetasjon og bar bakke kommer tidligere til syne om våren. I løpet av de 49 årene, fra 1971 til 2019, er snødekte landområder redusert med 21 prosent gjennom månedene mai og juni.

• Les også: Trur ikkje ordkrig vil øydeleggje for arktisk samarbeid
• Les også: Russland i førarsetet for arktisk samarbeid

Temperaturen i permafrosten har også økt med 2 til 3 grader den samme perioden. Langvarig tining av permafrosten kan blant annet frigjøre gasser som CO₂ og metan fra bakken.

– Ale dette er en ond spiral som samlet forsterker oppvarmingen i nordområdene ytterligere, sier Isaksen.

Forventer at økningen fortsetter

Siden vi fortsatt vil slippe ut klimagasser i flere år fremover, forventer AMAP at temperaturøkningen i Arktis vil fortsette å stige ytterligere.

– Men hvor mye – avhenger av hvor store globale utslipp vi vil klare å kutte. Det er derfor viktig at ministrene nå forstår budskapet fra forskerne, og at de forstår at det haster å kutte i klimagassutslipp, sier Kroglund.

Isaksen har en god magefølelse før Arktisk råd nå samles for tolvte gang.

– Jeg håper avtalene de kommer frem til blir enda mer konkrete enn tidligere. Klima har en tendens til å havne ned på listen, men alle landene har i år klimaendringene høyt på dagsordenen, sier han.