– Samene er ikke viktige nok

– Dette forteller oss vel at samene er en så liten gruppe her på Kolahalvøya, at det er en stor utfordring å få oppmerksomhet fra myndighetshold, sier den norske sametingspresidenten, Aili Keskitalo.

Sammen med sine politikerkollegaer fra det svenske og det finske Sametinget har hun denne uken møtt representanter for samiske organisasjoner i Murmansk i Russland.

I flere år har det pågått diskusjoner om hvordan samene i Russland skal organisere seg for kunne samarbeide bedre med sine samiske brødre og søstre i Norden.

• Les også: Skremmende situasjon i Russland

– Ingen viktig sak

Selv om Keskitalo hadde håpet på at regionale politikere og administrative ledere på Kola hadde takket ja til å delta på sametoppmøtet i Russland, er hun ikke overrasket over at de glimret med sitt fravær.

– Det bor rundt 1600 samer på Kola og Murmansk har en befolkning på omlag 300.000 mennesker, slik at framtida til den samiske befolkning regnes nok ikke som en stor og viktig sak for de regionale myndighetene, beklageligvis, sier Keskitalo.

Ledere av det regionale urfolksrådet, som Murmansk fylke har opprettet, deltok imidlertid i rundebordssamtalene.

– Større innsikt

Samisk Parlamentarisk Råd hatt styremøte og hatt rundebordsamtaler med russiske samer. På tross av at samene regnes som ett folk, er det til tider utfordrende å få til samarbeid over landegrensene .

Et av hovedtemaene under samtalene i Murmansk har nettopp handlet om hvordan samarbeide bedre og om hvilke muligheter det er for opprettelse av et folkevalgt organ for russiske samer.

– Vi har hatt gode og fruktbare diskusjoner med representanter fra forskjellige samiske organisasjoner her i Russland, og jeg tror at vi som kommer fra de nordiske landene har fått større innsikt i hvordan situasjonen er for russiske samer, og hvilke utfordringer de forholder seg til, sier Keskitalo.

• Les også: Norge møtte russisk motstand i FN-råd

Russisk Sameting i det blå

I løpet av samtalene har de nordiske landenes representanter fått inntrykk av at det er stor avstand mellom de forskjellige samiske organisasjonene, og at vegen til etablering av et samisk folkevalgt organ i Russland er lang.

Splittelsen på russisk side og mangelen på et felles organ, har også gjort samarbeidet med samer i Norden vanskeligere.

– Det som gjør at jeg likevel ser nokså optimistisk på dette, er at unge samer på russisk side viser pågangsmot og ser etter løsninger, slik at det skal bli lettere å få også russiske samer mer med i det samiske felleskapet, sier Keskitalo.

• Les også: Omgjorde knebling av RAIPON