Revysuksess i Karasjok – Runar spiller sin egen tegneseriefigur på revyscenen

– Dette var en helt ny erfaring for meg. Veldig morsomt. Det ser ut til at tegneseriefiguren Hilmar er en kjent person for publikum. Jeg levde meg også hundre prosent inn i denne rollen. Etter premieren fikk jeg veldig fine tilbakemeldinger. Folk sa at de hadde flirt godt, sier Runar Balto.

Han har siden 1990-tallet tegnet Sápmi tegneserie for forskjellige aviser. Hilmar er en av hans mest kjente figurer.

For noen år siden gav han ut et eget tegneserie hefte gjennom et samisk forlag.

Balto beskriver Hilmar som en godhjertet person, som vil mye, men gidder ikke å gjøre noe for å få det til. Han elsker livet på sofaen sin.

Hilmar lever også i skyggen av sin dominante frue.

– Mange sa etter forestillingen at jeg fremstilte Hilmar akkurat slik de har sett for seg, sier Balto.

Flere forestillinger

Det er «Kárášjoga Dáiddalávdi Scenekunst», som står bak påskas revy.

Revyen er satt opp sammen med det lokale turist- og eventselskapet Samipath.

– Det gikk utrolig bra. Det gikk over all forventning. Revygruppa er veldig ny. De har øvd litt. Onsdagens premiere var første hele gjennomkjøring av revyen. Det var til stående applaus fra publikum. Jeg er veldig stolt over hva de har fått til på kort tid, sier Sammol Jovnna Nystad.

Han er nestleder i Samipath.

Opprinnelig var det planlagt bare én forestilling, men slik blir det ikke.

– Første forestillingen ble utsolgt på nitti minutter. Da ble det satt opp enda en forestilling. Disse billettene gikk også radig unna. Da måtte det settes opp enda to forestillinger. Disse forestillingene ble utsolgt på fire timer, opplyser Nystad.

Nå har mange uttrykt ønske om flere forestillinger etter påske.

– Fint å jobbe med vanlige folk

Ámmun Johnskareng er instruktør for revyen og gitarist.

Han var i flere år skuespiller i Beaivváš samiske nasjonalteater og har roller i flere spillefilmer. Den mest kjente er Nils Gaups «Veiviseren» (1987).

I flere teaterstykker på Beaivváš var han hjelpeinstruktør.

Johnskareng er også kjent som musikkartist. I sin ungdom var han med i Hilda ja Duottar Lunttat.

I voksen alder har han jobbet mye solo.

– Jeg syns det er interessant å jobbe med vanlige folk. De har mange forskjellige jobber og er ikke skuespillere. Med disse kan du ikke ha så store forventninger, men jeg syns de gjorde det bra ut fra forutsetningene, sier Johnskareng.

Han sier at de fleste lokalrevyene pleier å bli suksesser.

– Publikum kjenner seg igjen i historiene som blir fortalt, forklarer Johnskareng.

Balto er glad for at revyen har en dyktig instruktør.

– Ámmun er veldig streng, men real. Jeg har lært utrolig mye. Dette gir mersmak, sier Balto.

– Jeg vil gi skryt tilbake til Runar. I begynnelsen hadde han ikke særlig tro på at han skulle få det til, men han har hatt en stor progresjon, sier Johnskareng.

Stolte revy- og teatertradisjoner

Karasjok har stolte tradisjoner både med revy og teater.

I årene 1958–60 var Trygve Madsen aktivt med på å starte teatergruppa «Katta» (Karasjok Amatør-Teater Til Adspredelse).

Teatergruppa fremførte «Folk og røvere i Kardemomme by», «Huset i skogen», «Jeppe på Bjerget» og «My Fair Lady», skriver nettsiden Skuvla info (ekstern lenke).

Alle disse stykkene ble spilt på norsk.

Madsen arrangerte også riksteaterforestillinger på samisk. Den første var «Dávggaid vuolde» i 1963. Den neste «Dola birra» med Per Hætta.

Trygve og hans kone Randi var også med og spilte i Riksteaterets første samiske dukketeaterforestilling: «Mikku-Mát'te ja su us'tibat».

Katta ble gjenopplivet i slutten av 1980-tallet som revygruppe. Gruppa jobbet frem en helaften revy på tre uker. De hadde bare én forestilling.