Hopp til innhold

Repparfjordens voktere klare til kamp

Naturvernere og reineiere har etablert en allianse mot Nussir-utbyggingen. Det store slaget forventes å stå denne sommeren.

Nussir motstandere

FØRSTEVAKT: Denne gjengen har i oppdrag å passe på at Nussir-utbyggingen ikke får starte uten motstand. Senere i sommer får de «avløsning» av andre aktivister. F.v. Torgeir Vestre, Anna Birkeland Olerud, Nils M. Utsi, Therese Hugstmyr Woie, Lars Kufaas og Magnus Storvoll Strømseth.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nussir ASA jobber på spreng for å sette i gang anleggsarbeidet i løpet av sommeren.

Therese Hugstmyr Woie

«HÆRFØRER»: Leder i Natur og ungdom, Therese Hugstmyr Woie.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi må vise politikere, investorer og gruveselskapet at dette ikke blir så lett som de håper. Det sier leder i Natur og ungdom, Therese Hugstmyr Woie.

Natur og ungdom sammen med Naturvernforbundet har etablert en teltleir i Márgohppi i Hammerfest kommune.

Leiren ligger en drøy kilometer fra Gorahat, der «inngangen» til Nussirgruva etter planene skal bygges.

– Vi vil om nødvendig kjøre lenkeaksjoner hele sommeren. Vi vil lenke oss til anleggsmaskinene. De skal ikke få fred. Folk må få vite om den planlagte giftdumpingen, sier lokal aktivist Eilif Moan.

Eilif Moan og Åsa Márgget Anti

JAGE BORT STÁLLU: Åsa Márgget Anti joiket blant annet Stállus joik akkompagnert av Eilif Moan på tromme. – Vi må klare og skremme bort Stállu, håper Anti. Stállu eller Trollet i denne saken er gruveselskapet Nussir.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ingen enighet med Sametinget

Nærings- og fiskeridepartementet ga 14. februar 2019 Nussir ASA driftskonsesjon for utvinning av kobber i området.

Avfallet fra gruvevirksomheten skal dumpes i fjorden, noe motstanderne frykter vil være ødeleggende for alt liv i fjorden.

– Dette vil produsere to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam årlig så lenge gruva er i drift. Det vil rasere miljøet i fjorden, som har spesiell beskyttelse som nasjonal laksefjord samt store bestander av andre fiskeslag, påpeker Naturvernforbundet.

Arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen

TROR PÅ INDUSTRIEN: Tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Vi er trygge på at deponeringen ikke vil skje med uakseptable virkninger for miljøet og sjømatnæringen, uttalte daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Gruveprosjektet berører i tillegg to reinbeitedistrikter. Det er gjennomført konsultasjoner med berørte reinbeitedistrikt og Sametinget.

Departementet har ikke kommet til enighet med Sametinget i konsultasjonene, skriver regjeringen.no.

Nils M. Utsi

NEI TIL GRUVEDRIFT: Leder i Fiettar reinbeitedistrikt, Nils M. Utsi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi ser ikke at det på noen måte er mulig at det skal være gruvedrift i vårt kalvingsområde. Det vil være en alvorlig ulykke for vårt reinbeitedistrikt.

Det sier leder Nils M. Utsi i Fiettar reinbeitedistrikt.

– Våre rettigheter må eksproprieres hvis gruveprosjektet skal starte. Det har ennå ikke skjedd. Det er heller ikke innhentet forhåndstiltredelse. Det er mange formaliteter som ennå ikke er på plass, minner Utsi om.

– Dommedagsprofetiene slår ikke til

Gruveselskapet Nussir inngikk i fjor sommer norgeshistoriens største kontrakt for salg av kobber. Kjøperen er det tyske konsernet Aurubis.

Avtalen er verdt 10 milliarder kroner. Nussir anslår at gruvedriften vil gi mellom 150 og 200 arbeidsplasser.

Før utvinningen kan starte trenger selskapet én milliard kroner.

Nicholas Albrecht og Øystein Rushfeldt med en "korona-hilsen" under tirsdagens pressekonferanse i Hammerfest.

MILLIARDKONTRAKT: Visepresident i Aurubis, Nicholas Albrecht (t.v.) «korona-hilser» på Nussir-direktør Øystein Rushfeldt.

Foto: Allan Klo / NRK

– Dommedagsprofetiene slår ikke til. De eksisterende næringene i området vil fortsatt bestå. Reindrift, fritidsfiske og laksefiske vil i hovedsak være uforstyrret av oss, sier direktør Øystein Rushfeldt i Nussir ASA.

Øystein Rushfeldt

AVLYSER DOMMEDAG: Nussir-direktør Øystein Rushfeldt.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Nussirgruva kommer til å bli en totalt underjordisk gruve, bestående av 130.000 meter gruveganger.

– Arealbruken på landjorda er minimal, bedyrer Rushfeldt.

Nussirgruven tar sikte på å bli den første helelektriske gruven helt uten CO₂-utslipp.

– Vi har jobbet med dette i snart åtte år. Først var det håpløst fordi teknologien ikke var kommet langt nok. Nå skal hele Nussir-prosjektet kunne drives på elektrisk energi. Gruver skal jo være med på å bidra til det grønne skiftet. Da kan nye gruver ikke gå på diesel, forklarer Rushfeldt.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK