– Det er mulig å påvirke finansieringsselskaper og banker hvis man får frem hvor store protester og miljøkonsekvenser et slikt prosjekt kan ha, sier Gaute Eiterjord.
Lederen av Natur og Ungdom jobber fortsatt aktivt med å stanse det omdiskuterte gruveprosjektet i Repparfjord i Finnmark.
Nussir ASA har tillatelse til å starte opp gruvedrift, men finansieringen av prosjektet er ikke i mål.
– Jeg har tro på at dette prosjektet ikke kommer til å starte opp i 2020 heller. Nussir har snakket om dette i mange år, men de har ikke pengene på plass, sier Eiterjord.
– Relativt naivt
Miljøorganisasjoner er bekymret for gruveslammet som skal dumpes i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden.
Klagen på regjeringens vedtak om driftskonsesjon ble imidlertid forkastet i november.
Tidligere ordfører i Kvalsund, Terje Wikstrøm, var blant dem som feiret vedtaket med bløtkake på rådhuset. Nå er han varaordfører i nye Hammerfest kommune og har tro på at finansieringen går i boks.
Han håper å se ringvirkninger i form av nye arbeidsplasser allerede i år.
– Jeg synes det er relativt naivt å tro at man skal klare å forhindre finansmiljøene fra å investere. Men vi får se, sier Wikstrøm.
NU-leder Eiterjord viser til investeringsselskapet Citi, som i 2018 uttalte at de ikke lenger vil finansiere gruveprosjekter som dumper avfall i sjøen.
– Det skal vi jobbe med å få flere til å gjøre.
NRK har spurt hva Øystein Rushfeldt synes om Natur og Ungdoms strategi mot internasjonale investorer, men Nussir-direktøren ønsker ikke å kommentere saken.
Av hensyn til aksjonærene vil han heller ikke si noe om status for jobben med å finansiere gruvedriften i mediene.
Forberedt på aksjon
Sametinget har også vist sterk motstand mot gruveprosjektet. De mener det ikke tas nok hensyn til reindrift, fiske og miljø.
I desember bekreftet lederen av et av reinbeitedistriktene at de kom til å ta ut søksmål mot staten. Sametingspresident Aili Keskitalo tok også et kraftig oppgjør med gruvetillatelsen under sin nyttårstale.
Eiterjord håper søksmålet vil forsinke prosjektet. Hvis ikke det når frem, eller arbeidet med å påvirke finansieringsselskapene mislykkes, ser han fysisk aksjon som eneste utvei.
– Vi har 4500 mennesker som har sagt seg villig til å aksjonere sivilt ulydig. Da kan vi holde på en stund, men vi vil først og fremst jobbe for å stanse investorene fra å investere penger i selskapet.
Tror på ny «Alta-sak»
På spørsmål fra NRK kan ikke Eiterjord nevne et konkret eksempel der sivil ulydighet har klart å stanse et vedtatt prosjekt. Han mener aksjonsformen likevel var en viktig faktor da det ble bestemt å ikke bygge gasskraftverk i Øygarden.
– Av og til har prosjektene kommet så langt at du ikke får stanset det ved å aksjonere. Det så man ved utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Men selv om elva ble bygd ut fikk man blant annet sterkere vassdragsvern i Norge.
– Vi er klare til å gjøre det utrolig vanskelig å starte den gruva, sier Eiterjord.