Rekefisker: – Trålforbudet i fjordene må oppheves

Formann i Rekelaget Nord, Willy Børge Pedersen, mener at «hviletid» på 46 år er nok. Tanafjorden og Porsangerfjorden har nemlig helt siden 1972 vært stengt for reketråling.

– Trålernæringa er ikke lenger noen trussel for fjordfiskerne, hevder Pedersen.

Trålerfiskeren fra Skjervøy i Troms er glad for at Fiskeridirektoratet nå vurderer å åpne for prøvefiske.

Men ikke alle er like begeistret:

– Reketråling er en fangstmetode som på kort tid kan rasere ressursgrunnlaget som fiskeriet i fjordene er basert på. Det vil være en skandale, advarer Bjørn Arne Føleide i konsulentselskapet Noodt & Reiding AS i Alta.

Siden 2014 har han vært leder for et forsøksprosjekt med bruk av teiner i rekefisket. Et forsøksprosjekt som han for øvrig mener vil skape nye muligheter for fjordfiskerne. Teinefisket gjør det mulig for restaurantene å få levert rekene levende, noe som ikke kan skje dersom rekene er fisket med trål.

• Les også: Byttet ut designersko med rekefiske
• Les også: Ga opp oljedrømmen – nå satser de alt på rekefiske

– Absurd forslag

Formannen i Rekelaget Nord reagerer og mener at dette er en avsporing av debatten.

– Det er et absurd forslag å forhindre rekefiske, på grunn av et luksusmarked som er villig til å betale 1500 kroner for et begrenset kvantum levende reker, svarer formannen i Rekelaget Nord.

Han mener at teinefisket og reketråling må kunne fungere side om side.

– Fiske med teiner foregår på grunnere vann enn det som er tillatt for reketråling, forklarer Pedersen.

– Ny teknologi gir skånsomme metoder

Trålforbudet fra 1972 er motivert ut fra hensynet til bifangst av annen fisk som torsk, hyse, uer og sei, samt fiskeyngel.

– Datidens og dagens reketråling er ikke sammenlignbart, hevder Pedersen.

Det er utviklet nye rekerister som gjør det mulig å sortere ut fisk og annen bifangst. Også feltovervåkingen og kontroll er nå helt annerledes enn før.

– Alt dette gir en mer skånsom forvaltning av kystrekeressursene, hevder Pedersen.

Savner bedre lønnsomhet

Ifølge ham har rekenæringen over lang tid slitt med rekruttering og lønnsomhet sammenlignet med den øvrige delen av fiskerinæringen.

De siste fem-seks årene har han drevet med reketråling i Varangerfjorden i Øst-Finnmark.

– Men ressursgrunnlaget må bli bedre dersom vi skal tjene penger på rekefisket. Derfor må trålernæringa slippe til i Porsangerfjorden og Tanafjorden, forklarer Pedersen.

– Virker kultiverende

Fisker Kent Jensen fra Kirkenes er enig. Han har i lang tid drevet med reketråling i Varangerfjorden kombinert med krabbe- og torskefiske.

– Jeg opplever ikke at reketrålinga i Varangerfjorden har skapt noen problemer for andre, sier Jensen.

Han mener det må være plass til alle, både til de som fisker med teiner, faststående redskaper og trål.

– Sleping av trål vil dessuten skape liv i havbunnen, og vil således virke kultiverende. Dette vil i neste omgang gi større ressursgrunnlag og ikke mindre, hevder Jensen.

• Les også: Ingen vet hva som har skjedd med alle rekene – nå forsøker forskere å løse mysteriet