– Det er kjempeflott fisk vi har fått.
Driftsleder Oddbjørn Ring Olsen ved oppdrettsanlegget til Grieg Seafood ved Teistholmen ved innløpet til Høgsfjorden i Ryfylke ser fornøyd ut over merdene.
I begynnelsen av april ble det satt ut hundretusenvis av ny smålaks (smolt) i merdene. Olsen vet at de trolig slipper å behandles for lakselus, og dødeligheten er blitt halvert de siste par årene.
– Forrige utsett av fisk vi hadde her, var det veldig suksess med. Både med lav dødelighet og ingen behandlinger for lakselus. Fisken fikk gå og kose seg fra start til slutt, sier driftslederen.
Stor utfordring som må løses
Dødeligheten blant oppdrettslaks er en av de største utfordringene til sjømatnæringen.
- Flere rapporter slår fast at dødeligheten av oppdrettslaks er rekordhøy. Rundt 17 prosent av laksen i merdene dør av sjukdom, og har store helseproblemer før den dør.
Dette bekrefter to rapporter fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet.
Problemet er størst på Vestlandet, der en av fem oppdrettslaks som settes i sjøanlegg ikke overlever.
Sjøen er varmere her, og da vokser laksen fortere, men det gjør også lakselus.
Lakselusa angriper oppdrettsfisken og forårsaker store skader.
Satser milliarder
Grieg Seafood tok sjansen i 2015. Selskapet var overbevist at de hadde funnet løsningen for å få ned dødeligheten.
Men det tar tid å få svar, for det går tre år før en oppdrettslaks er blitt stor nok til at den kan slaktes.
Grieg Seafood har sammen med Bremnes Seashore og Vesthavbruk investert til sammen nesten 2 milliarder kroner. Først i et stort landanlegg i Tytlandsvik i Hjelmeland, som ble åpnet i 2019.
Et nytt landanlegg blir åpnet i høst i Årdal, også i Hjelmeland.
Her lar de smålaksen vokse et halvt år ekstra. Da er fisken blitt rundt 1 kilo, før den settes i sjøen i merder.
I tradisjonelt oppdrett settes laksen i sjøen når den er bare 100 gram.
Fisken vokser lenger i landanlegg
Nå er det større og mer robust fisk som går i merdene i sjøen, og tiden fisken er i sjøen, er halvert fra to til ett år.
– Fjordene våre er blant våre største suksesskriterium, men det er òg der det er mest farer for fisken. Det kan være virus, lus eller maneter. Nå har vi bedre kontroll på land, sier regiondirektør Nina Willumsen Grieg i Grieg Seafood Rogaland.
Tallenes tale gjør at Grieg Seafood mener de er på rett vei. Laksen som ble satt i sjøen i 2022 hadde en dødelighet på 13 prosent, mens for 2023-generasjonen var dødeligheten nede i 8 prosent.
Samtidig er behovet for behandlinger for lakselus gått drastisk ned.
– Det tar mange år før man blir sikker i lakseoppdrett. Men det vi ser er veldig lovende og gir oss veldig sterk tro på det vi gjør, sier Willumsen Grieg.
Strategien til Grieg Seafood er at all fisk som settes i sjøanlegg skal være rundt 1 kilo innen 2027.
Derfor skal kapasiteten ved de to landanleggene i Tytlandsvik og Årdal økes de neste årene.
Milliardinvesteringer
Grieg Seafood håper andre aktører også vil gå over til løsningen de har kommet fram til.
Dersom hele oppdrettsnæringen i Norge skal bygge landanlegg for å la fisken vokse seg større før den settes i sjøen, kan dette bety investeringer på opptil 70 milliarder kroner, ifølge NRKs kilder.
Behovet vil være nærmere 30 landanlegg, som hver må ha en årsproduksjon på 10.000 tonn.
Regiondirektør Nine Willumsen Grieg anerkjenner tallgrunnlaget NRK legger fram.
– Jeg vet ikke om jeg har lyst til å tallfeste dette, men det er investeringer i mange milliarder-klassen hvis hele næringen skulle gått den veien. Et anlegg som det vi har i Tytlandsvik og Årdal er dyre.
En av flere løsninger
Veterinærinstituttet følger nøye med på hva som skjer i oppdrettsnæringen, og har slått fast at laksedøden i oppdrettsmerdene er for høy.
Men nå ser en av ekspertene på fiskehelse ved instituttet, Ketil Skår, at næringen tar grep.
– Det er veldig bra at næringen satser og prøver å finne løsninger på de problemene de har nå. Det pågår et stort arbeid for å få dette til i de forskjellige selskapene, sier Skår.
Han understreker at det er flere løsninger når det gjelder dødeligheten i oppdrettsnæringen. Løsninger som må tilpasses hvert enkelt anlegg.
Fiskehelseeksperten er opptatt av at kunnskapen som hvert selskap opparbeider seg, blir delt.
– Noe av det vi håper på, er at vi får muligheten til å dokumentere effekten av det som gjøres. Dette kan brukes til en raskere kunnskapsbygging, slik at flere selskaper ser at det går an å få det til, sier Skår, og legger til:
– Det er et voldsomt trøkk i næringen. Så jeg er optimistisk for framtiden nå.
Driftssjef Olsen ved Grieg Seafood sitt oppdrettsanlegg er på alle måter fornøyd med utviklingen de har hatt.
– Mer av fisken vi setter ut, får vi igjen i den andre enden. Så da tyder vel dette på at den har det ganske godt, rett og slett.