Hopp til innhold

Kunder ønsker å kjøpe levende reker

Eksklusive restaurantkunder er villig til å betale opptil ti ganger mer dersom rekene serveres levende istedenfor kokt slik vanligvis.

Roman Vasiljev, Svein Ruud og Bjørn Arne Føleiden på sjøen

PÅ STUDIETUR I CANADA: Forsker Roman Vasiljev, konsernsjef Svein Ruud i Norwegian King Crab og prosjektleder Bjørn Arne Føleide på rekefelt i Canada. Prosjektet med reketeiner bygger på kunnskaper opparbeidet blant kystfiskere og forskningsmiljø i Canada.

Foto: Noodt & Reiding AS

Kjøper du kokte reker på brygga, har kiloprisene til tider vært opptil flere hundre kroner.

– Men dette er nærmest spytt i havet i forhold til det sushi-frelste restaurantkunder er villige til å betale, forteller Bjørn Arne Føleide i konsulentselskapet Noodt & Reiding AS i Alta.

levende reker i teine

EKSKLUSIV VARE: Et treårig forsøksprosjekt viser at stadig flere restauranter foretrekker å få levert rekene levende.

Foto: Bjørn Arne Føleide / Noodt & Reiding

Siden 2014 har han vært leder for et forsøksprosjekt med bruk av teiner. Dette gjør det mulig å eksportere levende reker til markedet.

– Tilbakemeldinger viser at restaurant-kunder gladelig betaler opptil 1000–1500 kroner kiloen for levende reker, forteller Føleide. Han øyner nye inntektsmuligheter for lokale fjordfiskere.

Men nå frykter Føleide for at forslaget fra Fiskeridirektoratet om forsøksfiske, med reketråling i samme fjordområder, kan stikke kjepper i hjulene for teineprosjektet.

– Reketråling er en fangstmetode som på kort tid kan rasere ressursgrunnlaget som fiskeriet i fjordene er basert på. Det vil være en skandale, advarer Føleide.

Vekker interesse blant verdens beste

Det er Norway Kingcrab Production AS i Bugøynes i Øst-Finnmark som har, sammen med ni kystfiskere, gjennomført prøvefisket met teiner. Møreforsking AS i Ålesund og Université Sainte Anne i Nova Scotia i Canada har vært eksterne prosjektpartnere.

– Ny-metoden har skapt et kvalitetsstempel, og gir stor betalingsvilje ute i markedet, forklarer prosjektlederen.

Den første store milepælen skjedde i høst. Da fikk Oslo-restaurantene Maaemo og Omakase By Alex Cabiao sine første leveranser av levende reker.

Også Noma i København og andre «high-end»-restauranter ute i Europa er på innkjøpslisten. Noma har i flere år blitt kåret som en av de ti beste restaurantene i verden.

Gir 40–50 prosent bedre inntjening

Rekefiske med teiner

SKÅNSOM METODE: Fisker Jo Inge Hesjevik mener at teinefisk vil kunne skape nye muligheter for sjarkfiskere. Fangstutstyret er nå nærmest ferdigutviklet, og nå gjelder det bare å finne plasser hvor teinefiske kan drives kommersielt, forklarer Hesjevik.

Foto: Bjørn Arne Føleide / Noodt & Reiding

Fisker Jo Inge Hesjevik fra Lakselv i Porsanger smiler fra øre til øre. Han er en av dem som har deltatt i prosjektet. Bedriften som han fisker for, Porsangerfjord Reker AS, sendte lørdag en ny forsyning, 40 kg med levende reker til Oslo-restauranter.

For vårt selskap er dette uten tvil et suksessprosjekt, og verdiskapningen har økt med 40–50 prosent, forteller Hesjevik.

Hesjevik er ikke i tvil om at prosjektet kan skape et nytt inntektsgrunnlag for også andre sjarkfiskere.

– Derfor misliker jeg sterkt forslaget fra direktoratet om å oppheve reketrålingsforbudet fra 1972 i Porsangerfjorden og Tanafjorden, sier Hesjevik.

Rekefiske med teiner i Canada

GIR NYE MULIGHETER: Erfaring fra Canada viser at rekefiske med teiner gir er svært godt tilpasset mindre kystfartøy, og kan derfor skape grunnlag for nytt kystrekefiske i mange fjordområder.

Foto: Bjørn Arne Føleide / Noodt & Reiding AS

Uenig

Rådgiver i Fiskeridirektoratet Eivind Marienborg sier at han ikke har grunnlag for å svare på kritikken før forsøket med reketråling er gjennomført.

– Først da kan vi se hvilke muligheter og utfordringer som er knyttet til trålfisket, svarer Marienborg.

Direktoratet vil i samarbeid med Havforskningsinstituttet invitere til folkemøte i månedsskifte mars/april om reketråling.

– Vi ønsker innspill fra næringsutøvere og lokalsamfunn før vi gir et endelig ja til forsøk med reketråling, sier Marienborg.

Les også: Kongekrabbe med «kongepris» – fiskerne tjener tusenvis i løpet av noen timer

Korte nyheter

  • NTNU ber sørsamene om unnskyldning

    – På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser.

    Det sa rektor ved NTNU, Anne Borg, lørdag på et seminar i Snåsa om universitetets behandling av sørsamisk historie.

    Historikere ved NTNU har tidligere holdt fast ved feilaktige og utdaterte teorier om sørsamene (fremrykningsteorien). Disse gikk blant annet ut på at sørsamene hadde innvandret til de områdene de bebor i dag, lenge etter at norske bønder hadde slått seg ned.

    Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug, forklarer at dette blant annet har ført til sørsamer ikke har hatt tillit til NTNU.

    Disse holdningene har også fått alvorlige konsekvenser for sørsamene, forklarer han.

    – Det har fått konsekvensenser i betydning rettssaker om beiterettigheter og så videre. Gamle historikere ved NTNU representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var utdatert faglig, sier Haug.

    Han viser til at arkeologiske funn trakk dette i en helt annen retning.

    – Problemet er jo at historiker fra NTNU var ekspertvitner i rettssaker for Staten, og vitnet til fordel for de interesser som gikk imot det samiske.

    Han påpeker at det også er et poeng her at som historiker og forsker så har man autoritet.

    – Utfordringen for det sørsamiske var at man brukte den autoriteten, på tross av at det var andre stemmer som hadde gjort forskning som bestred de såkalte funnene som NTNU- historikeren hadde, forklarer Haug.

    Han vi ikke i denne sammenhengen nevne navn, men viser til at de som var sentrale i formidlingen av denne holdningen om sørsamene, er gått bort.

    Seminaret ble arrangert i samarbeid Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.

    NTNU håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene, og at de sammen kan rette opp den urett som er begått mot sørsamene.

    – Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen. Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier Haug.

    Anne Borg og Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • Får ikke medhold i bjørneklage

    Miljødirektoratet støtter Statsforvalteren i Troms og Finnmark sitt avslag på skadefellingstillatelse av bjørn i Bardu.

    Det var før sommeren at kommunen søkte om fellingstillatelse på ei binne som over flere år har drept sau i området.

    Det er tidligere vedtatt at hun og hennes to avkom skulle flyttes til en rovdyrsone, men det lot seg ikke gjøre.

    I juli klaget Bardu vedtaket inn til Miljødirektoratet, som nå har svart at kommunen ikke får medhold i klagen.

    I brevet står det blant annet at søknaden til Statsforvalteren skal ha vært muntlig. Hovedregelen er at alle søknader om skadefelling skal sendes skriftlig.

    De viser videre til at rovviltregionen ligger under bestandsmålet for bjørn, og at felling av en binne ville ført til at bestanden ble ytterligere redusert og bestandsmålet vanskeligere å oppnå.

    Toralf Heimdal ordfører Bardu
    Foto: Dan Henrik Klausen / NRK