Ingen vet hva som har skjedd med alle rekene – nå forsøker forskere å løse mysteriet

– Vi har fått så mange tilbakemeldinger på at rekene har blitt borte fra de tradisjonelt gode rekefeltene. Vi må prøve å finne ut hvorfor.

Toktleder Knut Korsbrekke står på dekket av forskningsskipet Kristine Bonnevie, hvor tråleren gjøres klar. I 15 år har de lagt ut på et årlig tokt langs kysten for å studere de kommersielle fiskeslagene torsk, sei og uer.

Denne gang er også reka med i programmet for første gang. Rekefiskere har lenge fortvilet over en begredelig situasjon. Forrige vinter ble beskrevet som den dårligste noensinne. Før sommeren ble det uttrykt fare for rekekrise.

Både fiskere og kjøpere har pekt på utslipp fra oppdrettsnæringa som en viktig årsak. Men stemmer det? Det er blant annet det Korsbrekke og kollegene vil finne ut av.

Lite reker

Men da må de finne reker de kan undersøke. Skipet Kristine Bonnevie befinner seg nord for Dønna på nettopp Helgeland.

Etter at tråleren har vært i sjøen i rundt en time skal fangsten veies og sorteres. Mellom torsk, sei, havmus, sjøpølser og uer dukker det opp en og annen reke. Men ingen store mengder.

Reketekniker Trude Hauge Thangstad tar fram en liten isboks som hun legger rekene i for videre analyse.

Det viser seg at de ytterst få rekene forskerne har funnet er av «feil» type. De er ikke av den dyphavsreka som det fiskes på kommersielt.

Dermed går turen videre til andre rekefelt. Med samme begredelige resultatet.

Naturlige variasjoner én mulighet

Toktleder Knut Korsbrekke har enda ikke svaret på hvor alle rekene har blitt av.

– Det kan være naturlige variasjoner. Bruk av giftstoff mot lakselus kan være en årsak i noen områder, men vi trenger mer kunnskap før vi kan si noe konkret.

Får knapt til smør på brødskiva

At forskerne knapt finner reker, overrasker ikke rekefisker Bjørnar Kyrre Sjåvik. Han er nå den eneste båten som fisker i kommunene Lurøy og Rødøy på Helgeland.

– Før i tida var vi 15 båter bare i Rødøy. I Meløy var det 45. Nå er vi totalt bare tre båter igjen. Det er håpløst, sukker Sjåvik.

Han husker dagsfangster på 300–400 kilo per båt på de beste feltene. Ja, sågar opp mot 600 kilo på de ekstra gode dagene. For fire år siden snudde det drastisk, sier han.

– I går fikk jeg 5,5 kilo på fem og en halv time. Det dekker ikke til smøreolje en gang. Året så langt har vært det verste på 20 år. For meg er det kroken på døra om denne vinteren blir like dårlig som den forrige.

– Har du tiltro til at forskerne vil løse mysteriet?

– Nei, det har jeg ikke. Har de ikke klart det så langt, med informasjonen og prøvene vi har sendt, skal det godt gjøres at de klarer det nå, sier Sjåvik.

Du kan klikke på de ulike fylkene, under grafen (over).