Hopp til innhold

Redd for slike blodbad når Nord-Norgebanen blir nærmeste nabo

Den nye jernbanelinjen kalles en satsing for Nord-Norge. På motsatt side står reindrifta. – Dette kan bety slutten, sier reineier.

Reinpåkjørsel Nordlandsbanen. Her ved Bodø

DØDEN PÅ LINJENE: Slike bilder har man i senere tid blitt vant til fra Nordlandsbanen.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Reindriftsutøvere i Nordland og Troms fikk i dag den dårlige nyheten: Stortinget har vedtatt startskuddet for Nord-Norgebanen.

– Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen, heter det i dagens forslag, som ble vedtatt med 56 stemmer for og 30 imot.

Den nye jernbanen på 370 kilometer skal gå fra Fauske i Nordland til Tromsø – midt gjennom hjertet av flere reinbeitedistrikt.

– Det vi ser fra andre områder er at jernbanen er en stor drapsmaskin.

Det sier Ellinor Marita Jåma som er leder i Norske reindriftssamers landsforbund (NRL).

Til sammen er det ti distrikt som holder til ved den 370 kilometer planlagte jernbanelinjen, med sidearm fra Bjerkvik til Harstad. Traseen kan indirekte også berøre andre reinbeitedistrikt.

Hjerttind reinbeitedistrikt i Troms er ett av distriktene som får jernbanen som ny nærmeste nabo.

– Dette var ingen gode nyheter, sier Per Mathis Oskal som er leder i distriktet.

Per Mathis Oskal fôrer reinsdyr/ Per Mathis Oskal biebmá bohccuid

DÅRLIG NYTT: Per Mathis Oskal frykter reindriftas fremtid står på spill.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Deres vinter og sommerbeiter, som de reiser mellom både vår og høst, kommer til å bli delt i to av den nye jernbanelinjen mellom Bardufoss og Setermoen.

Han forteller om en hverdag hvor de fra før slåss mot store inngripener i beiteområdene.

Vindmølleparker, utvidelser av kraftlinjer og bebyggelse som kryper stadig tettere på deres beiteland er de som presser han og familien mest.

Jernbanen beskriver Oskal nå som et nådestøt.

– Det kommer til å bli vanskelig å i det hele tatt jobbe med rein i fremtiden og dette kan bety slutten på vårt distrikt. Vi må enten minske reintallet voldsomt eller avvikle, sier Oskal som legger til at dette kommer på toppen av flere innskrenkninger av beiteland i deres distrikt.

Bildemontasje med drepte reinsdyr og Nord-Norgebanen utredningen

REINMASSAKRE: Slik så det ut da flere titalls rein ble påkjørt på Nordlandsbanen i 2016. Innfelt er den planlagte nye traseen for Nord-Norgebanen.

Foto: OLE HENRIK KAPPFJELL / Privat, Jernbanedirektoratet

– Nok en belastning

Nordlandsbanen, som går over Saltfjellet og til Bodø, er Norges blodigste jernbanestrekning. I løpet av de siste fem årene har rundt 3000 dyr blitt drept av toget her.

Slikte tilstander frykter man nå om en ny jernbanelinje kommer på plass gjennom viktige beiteområder.

– Hvis man skal realisere dette er det et minimum å sikre at dette ikke blir en slik strekning. Det må være på plass løsninger hvor reinen kan passere på en sikker måte og at reineiere fortsatt kan ferdes i områdene med sikkerhet, sier Jåma i NRL.

Ellinor Marita Jåma

BEKYMRET: Ellinor Marita Jåma viser til tidligere erfaringer hvor jernbaner ikke har medført noe positivt for reindriften.

Foto: Mattis S. Wilhelmsen / NRK

Uansett utfall og alternative løsninger med tunneler tror NRL-lederen at jernbanen kommer til å skape store utfordringer.

– Jeg vet ikke om jeg skal kalle det en katastrofe, men det er nok en belastning på en allerede truet næring, sier Jåma.

Ap støtter begge forslagene

Arbeiderpartiet har tidligere stemt imot et lignende forslag, men snudde etter helgens landsmøte der partiet vedtok å bygge ut Nord-Norgebanen.

Det var SV, Senterpartiet og Frp som fremmet forslaget. De fikk også støtte fra Arbeiderpartiet, Rødt og MDG.

Gjennombruddet med Ap på laget sørget for jubel.

– Nå starter planlegginga av hvordan banen skal utformes, og ikke minst hvordan sikre at banen ikke svekker beite og samiske næringer – det blir viktig, sier Torgeir Knag Fylkesnes som er nestleder i SV til NTB.

bIYvNWFnLRE

TA HENSYN: Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener utredningene fremover blir viktige.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Største naturinngrepet noensinne

Sametinget har fremmet innspill til NTP angående den nye banen, men til ingen nytte.

– Nord-Norgebanen blir det største naturinngrepet noensinne i samisk områder, og vi har ikke oversikt over konsekvensene for samisk næring og kultur. Slik vi kjenner konsekvensene av Nordlandsbanen, der hundrevis av rein har blitt ihjelkjørt de siste årene.

Det skriver sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) til NRK.

sametingsråd Silje Muotka følger nøye med på debatt i Sametingets plenumssal

SKEPTISK: Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det gjør oss svært bekymret at slike beslutninger skal tas uten at konsekvensene er utredet, fortsetter Muotka.

Det er fortsatt lenge til første spadestikk for den nye Nord-Norgebanen, men Oskal ser ikke lyst på fremtiden.

– Vi har sett hvordan jernbanen har påvirket andre reinbeitedistrikt. Jeg tviler sterkt på at myndighetene kommer til å ta noe særlig hensyn til reindriften, sier Oskal.

Korte nyheter

  • Nordkalottfolket vil ikke ha rettssak mot regjeringen i Melkøya-saken

    Sametingspresidenten har tidligere uttalt at hun ønsker fullmakt for å kunne saksøke staten i Melkøya-saken.

    Nordkalottfolket vil ikke gi sametingsrådet denne fullmakten. Det kom frem i komitebehandlinga i Sametinget i dag. Det betyr at sametingsrådet ikke har støtte fra de to største opposisjonspartiene, Arbeiderpartiet og Nordkalottfolket.

    Partiet mener det er galt å bruke rettsvesenet i Melkøya-saken.

    – Å bruke rettsvesen for å få stoppet andres politiske visjoner anses å være ett brudd på andres ytringsfrihet, står det i Nordkalottfolkets eget forslag i saken om oppfølgingen av Melkøya-vedtaket.

    Partiet mener sametingsrådet ikke har sannsynliggjort at det har skjedd lovbrudd i konsesjonstildelingen til Hammerfest LNG på Melkøya.

    Torill Bakken Kåven
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • Lanserer ny lesestrategi: Vil styrke arbeid med litteratur på samisk

    Barn og unge leser mindre enn før, dette vil regjeringen snu. Derfor har de lansert en leselyststrategi, melder NTB.

    – Lesing er viktig for oss i hverdagen, for deltakelsen i samfunnet og for demokratiet vårt. Vi må gi flere følelsen av leseglede, der sidene og tankene bare fyker av gårde, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i en pressemelding fra regjeringen.

    Strategien trekker seg til 2030, inneholder en rekke ulike tiltak. Blant annet flere fysiske bøker i grunnskolen. I det reviderte statsbudsjettet foreslår regjeringen å bruke 300 millioner kroner til dette.

    Kulturrådet skal gjennom dette styrke sitt arbeid med litteratur på de samiske språkene, nynorsk og nasjonale minioritetsspråk, skriver NTB.

    Illustrasjonsbilde av barn som leser bøker.
    Foto: Gorm Kallestad / NTB
  • Kvalitehta SAÁO:s lea hedjonan

    Les på norsk.

    2021:is oaččui skuvlaastoáiggefálaldat (SFO) sierra rámmaplána, muhto bohtosat čájehit ahte ovdáneami ii leat nugo lei sávvojuvvon ja vurdojuvvon.

    Dan konkludere raporta maid NTNU lea dáhkan Oahpahusdirektoráhta ovddas.

    Nuvttá oasseáiggesaji ásahemiin lea SAÁO:s mánáidlohku lassánan, muhto doppe leat beare unnán bargit ja beare unnán resurssat addit dohkálaš fálaldaga buot mánáide.

    politisk skolegård