Hopp til innhold

Redd for slike blodbad når Nord-Norgebanen blir nærmeste nabo

Den nye jernbanelinjen kalles en satsing for Nord-Norge. På motsatt side står reindrifta. – Dette kan bety slutten, sier reineier.

Reinpåkjørsel Nordlandsbanen. Her ved Bodø

DØDEN PÅ LINJENE: Slike bilder har man i senere tid blitt vant til fra Nordlandsbanen.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Reindriftsutøvere i Nordland og Troms fikk i dag den dårlige nyheten: Stortinget har vedtatt startskuddet for Nord-Norgebanen.

– Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen, heter det i dagens forslag, som ble vedtatt med 56 stemmer for og 30 imot.

Den nye jernbanen på 370 kilometer skal gå fra Fauske i Nordland til Tromsø – midt gjennom hjertet av flere reinbeitedistrikt.

– Det vi ser fra andre områder er at jernbanen er en stor drapsmaskin.

Det sier Ellinor Marita Jåma som er leder i Norske reindriftssamers landsforbund (NRL).

Til sammen er det ti distrikt som holder til ved den 370 kilometer planlagte jernbanelinjen, med sidearm fra Bjerkvik til Harstad. Traseen kan indirekte også berøre andre reinbeitedistrikt.

Hjerttind reinbeitedistrikt i Troms er ett av distriktene som får jernbanen som ny nærmeste nabo.

– Dette var ingen gode nyheter, sier Per Mathis Oskal som er leder i distriktet.

Per Mathis Oskal fôrer reinsdyr/ Per Mathis Oskal biebmá bohccuid

DÅRLIG NYTT: Per Mathis Oskal frykter reindriftas fremtid står på spill.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Deres vinter og sommerbeiter, som de reiser mellom både vår og høst, kommer til å bli delt i to av den nye jernbanelinjen mellom Bardufoss og Setermoen.

Han forteller om en hverdag hvor de fra før slåss mot store inngripener i beiteområdene.

Vindmølleparker, utvidelser av kraftlinjer og bebyggelse som kryper stadig tettere på deres beiteland er de som presser han og familien mest.

Jernbanen beskriver Oskal nå som et nådestøt.

– Det kommer til å bli vanskelig å i det hele tatt jobbe med rein i fremtiden og dette kan bety slutten på vårt distrikt. Vi må enten minske reintallet voldsomt eller avvikle, sier Oskal som legger til at dette kommer på toppen av flere innskrenkninger av beiteland i deres distrikt.

Bildemontasje med drepte reinsdyr og Nord-Norgebanen utredningen

REINMASSAKRE: Slik så det ut da flere titalls rein ble påkjørt på Nordlandsbanen i 2016. Innfelt er den planlagte nye traseen for Nord-Norgebanen.

Foto: OLE HENRIK KAPPFJELL / Privat, Jernbanedirektoratet

– Nok en belastning

Nordlandsbanen, som går over Saltfjellet og til Bodø, er Norges blodigste jernbanestrekning. I løpet av de siste fem årene har rundt 3000 dyr blitt drept av toget her.

Slikte tilstander frykter man nå om en ny jernbanelinje kommer på plass gjennom viktige beiteområder.

– Hvis man skal realisere dette er det et minimum å sikre at dette ikke blir en slik strekning. Det må være på plass løsninger hvor reinen kan passere på en sikker måte og at reineiere fortsatt kan ferdes i områdene med sikkerhet, sier Jåma i NRL.

Ellinor Marita Jåma

BEKYMRET: Ellinor Marita Jåma viser til tidligere erfaringer hvor jernbaner ikke har medført noe positivt for reindriften.

Foto: Mattis S. Wilhelmsen / NRK

Uansett utfall og alternative løsninger med tunneler tror NRL-lederen at jernbanen kommer til å skape store utfordringer.

– Jeg vet ikke om jeg skal kalle det en katastrofe, men det er nok en belastning på en allerede truet næring, sier Jåma.

Ap støtter begge forslagene

Arbeiderpartiet har tidligere stemt imot et lignende forslag, men snudde etter helgens landsmøte der partiet vedtok å bygge ut Nord-Norgebanen.

Det var SV, Senterpartiet og Frp som fremmet forslaget. De fikk også støtte fra Arbeiderpartiet, Rødt og MDG.

Gjennombruddet med Ap på laget sørget for jubel.

– Nå starter planlegginga av hvordan banen skal utformes, og ikke minst hvordan sikre at banen ikke svekker beite og samiske næringer – det blir viktig, sier Torgeir Knag Fylkesnes som er nestleder i SV til NTB.

bIYvNWFnLRE

TA HENSYN: Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener utredningene fremover blir viktige.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Største naturinngrepet noensinne

Sametinget har fremmet innspill til NTP angående den nye banen, men til ingen nytte.

– Nord-Norgebanen blir det største naturinngrepet noensinne i samisk områder, og vi har ikke oversikt over konsekvensene for samisk næring og kultur. Slik vi kjenner konsekvensene av Nordlandsbanen, der hundrevis av rein har blitt ihjelkjørt de siste årene.

Det skriver sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) til NRK.

sametingsråd Silje Muotka følger nøye med på debatt i Sametingets plenumssal

SKEPTISK: Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det gjør oss svært bekymret at slike beslutninger skal tas uten at konsekvensene er utredet, fortsetter Muotka.

Det er fortsatt lenge til første spadestikk for den nye Nord-Norgebanen, men Oskal ser ikke lyst på fremtiden.

– Vi har sett hvordan jernbanen har påvirket andre reinbeitedistrikt. Jeg tviler sterkt på at myndighetene kommer til å ta noe særlig hensyn til reindriften, sier Oskal.

Korte nyheter

  • Deanu gieldda árvvoštallá čuoččáldahttit ášši máŋga olbmo vuostá korrupšuvdnaášši maŋŋel

    Deanu gielddadirektevra háliida geahčadit vejolašvuođa gáibidit buhtadusa eanet go dan guovtti olbmos geat leaba dubmehallan Deanu-áššis.

    Suoidnemánus, diimmá, dubmehalaiga ovddeš IT-hoavda Deanus ja fitnodateaiggát Hámmáris njeallje ja vihtta jagi giddagassii okta dain stuorámus beahttimis ja korrupšuvdnaáššiin Norgga gielddas.

    Soai leigga badjelaš 20 millijovnna ruvnnu suoládan Deanu gielddas, ja dan ferteba logi jagis máksit ruovttuluotta gildii.

    Dál jearrá gielddadirektevrra Inger Eline Eriksen Fjellgren gieldda politihkkáriin ahte berrego gieldda gáibidit vel eanet buhtadusa dán guovtti dubmehallan olbmos. Buhtadus beahttima ovddas dan áigodagas ovdal go leaba dubmehallan.

    Duogáš dása lea go politiijat eai leat dutkan ášši ovdal go logi jagi dás ovdal.

    Fjellgren čállá ahte son bivdá ášši loktejuvvot politihkalaš dássái, go das lea prinsihpalaš karakteara. Son háliida ahte politihkkárat galget mearridit háliidit go iskkadeami dahje guorahallama mii sáhttá čielggadit ahte leatgo earát geain gieldda sáhttá gáibidit buhtadusa, stuorra rihkkuma dihte.

    Opposišuvdnapolitihkkár gielddas, Børre Steinar Børresen (Gurutbellodagas) dadjá NRK:i ahte sávvá bures boahtima olgguldas guorahallamii.

    – Mun lean ovtta oaivilis gielddadirektevrrain das ahte mii fertet gávdnat áibbas loahpalaš čovdosiid dán áššis, lohká Børresen.

    Deanu sátnejođiheaddji, Helga Pedersen, ii muital maid son oaivvilda áššis ovdal go ovdagoddejoavkkus lea ságastallan dan birra.

    Pedersen lea ovdal leamaš eahpádusas geavahit eambbo áiggi gieldda beahttináššái.

  • Slik foreslår rapporten å motvirke samehets, ifølge kommisjonsmedlem

    Liv Inger Somby, medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, forteller at kommisjonen har lagt frem forslag til hvordan man kan motvirke samehets i sin rapport.

    Hun peker blant annet på forslaget om å opprette en nasjonal handlingsplan mot samehets. Det er et tiltak som Sametingsrådet først la frem for regjeringen i 2022. Nå ber Sametingsrådet regjeringen om å komme på banen.

    – I tillegg foreslår vi at det opprettes et eget nasjonalt kompetansesenter med ansvar for forskning, kompetanse og kunnskapsformidling. Det er naturlig at dette kommer til å være en viktig del av det å bearbeide sårene i det samiske samfunnet. Samtidig har kommisjonen bedt om at man ser på hvilke deler av Sápmi som lider av netthets og annen hets, sier Somby.

    Loga sámegillii.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Kommišuvdnalahttu čilge mo raporttas evttohit sámevaši eastadit

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdnalahttu, Liv Inger Somby, muitala ahte kommišuvnna raporttas leat evttohusat das mo sáhttit eastadit sámevaši.

    Son čujuha earret eará evttohussii sierra doaibmaplána ásahit sámevaši eastadan dihtii, nu go Sámediggeráđđi lea gáibidan.

    – Ja maiddái dat ahte mii árvalat sierra guovddáža mas lea maiddái dat gelbbolašvuođa oassi ja diehtojuohkin. Lea hui lunddolaš ahte dás boahtá leat dakkár dehálaš oassi maiddái juste eastadit ja čalmmustahttit dat mii lea dat hávvi sámi servodagas. Ja seammás de lea maid Duohtavuođakommišuvnna bivdán ahte báikkálaš dásis, but dásiin, álget geahčadit ahte mat leat dat oasit gokko Sápmi gillá dan neahttacielaheami, cielaheami ja badjelgeahččanvuođa ektui, dadjá Liv Inger Somby.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi