Realiserte drømmen: – Her har vi alt vi søker

– Det er så stille og flott her. Ikke rart vi trives, sier Lotta Lundeberg.

– Det eneste vi hører er sjøen og alle rypene. Det er utrolig mange av dem, legger Gunnar Areklett til.

De gjorde alvor av ønskene mange bærer på, og som mange lengter etter. Et stille sted på landet, hvor de har frihet til selv å bestemme over livet, uten jobb og kjas og mas i storbyen.

Hvor de kan velge tempoet, bruke sin egen fantasi og kreativitet til å skape ting med egne hender, og kjenne på stoltheten etterpå.

Stoppestedet ble Hellnes på Laukøy i Nord-Troms. En gang en bygd med flere fiskerfamilier, med et rikt fiske rett utenfor båtstøa og med to fiskebruk på øya. Nå er det ingenting igjen.

Som mange andre bygder på kysten i Nord-Norge overlevde ikke Hellnes utviklinga. De unge søkte ut og slo seg ned på større steder og i bysentraene. Da foreldrene gikk bort, ble husene stående tomme. Nå er verdien av slike steder kommet på mote igjen, et sted hvor flere ønsker seg tilbake til, i helger, høytider og i sommersesongen, til røttene sine hvor det en gang var liv og røre.

• Troms og Finnmark opplevde en økning i antall innbyggere i 1. kvartal.

Fascinert av Nord-Norge

De som en gang vokste opp ved havet, på øyer på kysten selger ikke husene sine, men lar de står tomme til eget bruk. Gunnar var heldig som fant et ledig småbruk nord på Laukøya.

– Jeg ble fascinert av Nord-Norge da jeg på slutten av 1990-tallet var kommunelege i Skjervøy. Noen år senere fant jeg på Finn.no dette småbruket på Hellnes, og slik ble det til at jeg kjøpte det, sier Gunnar Areklett.

Noen år seinere kjøpte samboeren Lotta Lundeberg seg inn i prosjektet.

Hun fysioterapeut, oppvokst i storbyen Stockholm, han lege i Forsvaret, med felles hjem på Majorstua i Oslo.

Havet ytterst i Lauksundet ligger speilblankt den dagen vi besøker samboerparet. Normalt ruller det inn store bølger fra storhavet på Hellnes, gammelsjø etter dårlig vær lenger ut, som man sier her nord. Men denne dagen er det flatt hav. Sola tar så godt at man ikke merker den stramme, litt kalde vårlufta.

Stillheten brytes kun av en svak dur fra båtnaustet i strandkanten. Det er Lotta som kapper opp bord til sittebenk i den splitter nye badstua, mens Gunnar tar imot og stabler de pent på plass.

Bygger ut

Da Gunnar kjøpte eiendommen bestod den av tre bygninger. Et våningshus og en rødmalt fjøsbygning mellom fylkesvegen og fjellet. Nedenfor, i strandkanten et stort båtnaust. Her egnet fiskerne en gang line og gjorde klar fiskegarnene sine før utror, mens de spyttet skråtobakk og fortalte skrøner og historier til hverandre.

– De tok seg nok også en sup iblant er det blitt meg fortalt, sier Gunnar og smiler tilfreds. Han står midt i et avdelt rom på naustloftet. Det er ikke til å kjenne igjen hva det en gang var. Hele naustloftet er isolert, og det er kommet hvite fliser på veggene der det skal lages mat.

– Her skal det bli bar og serveringssted. Og tenk, hvor flott det blir når midnattssola skinner inn vinduene her, sier han tilfreds.

Les også Flyttet fra storbylivet i Oslo til glissen øy helt i vest

Badstu i fjæra

Men det Lotta og Gunnar er mest stolte av er den nybygde badstua. Tegnet av arkitekt i Barcelona, av sønnen til Lotta, som også har bidratt til byggingen. To av veggene består av glass, vendt mot fjæra og mot det åpne havet. Her står midnattssola rett inn om sommeren.

Vannet til den ene badestampen renner rett fra bekken ved naustet og i en renne i badstua. I den andre stampen er det sjøvann som varmes opp av en ovn i fjæra. Den spesielle utformingen gjør at også nordlyset er synlig i sitt fargespill på himmelen. Slukte veglys gjør at nordlyset virker enda sterkere her ute ved havet.

– Her er mye vær, mye natur, et sted jeg ikke har opplevd før, sier Lotta og smiler med hele ansiktet.

I vinter blåste det så kraftig under storstormen nordpå at garasjen fikk skader. Personbilen ble dyttet av veien og ned veiskråninga mot fjæra.

– Jeg fikk vite at det blåste 50 sekundmeter vind. Den fikk ekstra fart mellom fjellene, gjennom syndet her. Om sommeren kan det vært varmt og fint med vakker midnattssol om kveldene. Kontrastene er store, forteller Gunnar.

– Hellnes er et sted for ro, tid for tanker, et sted å være menneske. Det er et rikt dyreliv her. Vi har ryper, vi har oter under huset, og det er masse harespor når vi våkner. Det er fred for sjelen rett og slett, sier Lotta.

• I Fjordgård på Senja er elevtallet langt mindre enn i en «vanlig» skoleklasse.

Les også Instavennlige turtips fra hele landet: – Dette er noe av det flotteste Norge har å by på

Flere hobbyer

Før hun traff Gunnar drev hun aktivt med speedkjøring på ski for Sverige. Den interessen har hun tatt med seg nordover.

– Her kan vi kjøre randonee ned fjellet rett utenfor stuedøra vår, eller vi kan dra til andre fjelltopper på Laukøya eller naboøyene Kågen eller Arnøya. Alt ligger nært til rette for skikjøring, forteller Lotta.

Gunnars store hobby og interesse er musikk. Han har sunget i Sølvguttene hjemme i Oslo og vært musiker i over 55 år. I stua på Hellnes har han instrumenter av flere slag til et helt band. Slagverket har han eiet fra 1972.

– Jeg har enda mer utstyr i garasjen. Jeg har et lite ønske om å arrangere musikkfestival her opp, sier han og smiler bredt.

Når alle bygningskrav er oppfylt og kommunen og Mattilsynet er fornøyd er Lotta og Gunnar klar til å ta imot gjester, turister på Hellnes. Alle nybygde overnattingsrom i fjøset er av høy standard og har fått bad og toalett.

– Her i andre etasje, i allrommet skal det være fest og moro. Her kan vi spille høy musikk, sier Gunnar.

På veggene henger kraftige høyttalere som forteller at alt er gjennomtenkt i det som skal blir Hellnes Lodge.

Les også Frykter folk i Nord-Norge ender på Nav for å hjelpe utenlandske sjøfolk

Gode forbindelser

Ferge flere ganger for dagen og hurtigbåtanløp fire ganger i uka gjør at det er lett å komme til Laukøy, enten med bil eller som fotturist. Og med Gunnar er det kommet lege til Laukøya.

Men i påska i fjor fikk han selv behov for hjelp.

– Jeg var uheldig med kappsagen. Deler av tommelen gikk. Det hadde gått skred og fylkesvegen var stengt. I løpet av noen tjue minutter landet ambulansehelikopteret fra UNN i Tromsø her på Hellnes. Jeg kom raskere til sykehus enn jeg hadde gjort på Majorstua i Oslo, sier Gunnar.

Fantomsmerter gjør at tapet av deler av tommelen kjennes godt, spesielt når han spiller på instrumentene sine.

På denne øya er Andrine (12) eneste elev