Hopp til innhold

Sametingstopper deltar i masterprogram som omstridt gruvegigant støtter

Sametingsråd Silje Karine Muotka deltar i et masterstudium om utvikling av nordlige lokalsamfunn. Studiet er et samarbeide mellom Norge og Canada. Gruveselskapet Cameco, som utvinner uran, finansierer deler av utgiftene i forbindelse med studiet.

Lansering av masterprogrammet GENI.

Lansering av masterprogrammet GENI. På bilder ser vi blant annet leder ved Senter for samiske studier, Else Grete Broderstad, professor ved University of Saskatchewan, Ken Coates, Sametingsråd Silje Karine Muotka og Camecos senior visepresident, Alice Wong.

Foto: (Skjermdump av NRK)

– Da jeg kom til Canada for å delta i lanseringen av studiet i september, fikk jeg vite at Cameco finansierer deler av kursutgiftene til de kanadiske studentene, jeg kontaktet da ledelsen ved begge universiteter og fikk forsikringer om at midler fra dette gruveselskapet ikke brukes til å dekke utgifter til de norske studentene, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka.

Hun er en av flere samepolitikere som deltar i masterstudiet GENI (ekstern lenke på engelsk)

Studiet er et samarbeide mellom Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og University of Saskatchewan i Canada. (Ekstern lenke)

Et av verdens største urangruveselskaper, Cameco (ekstern lenke) , betaler studiestipend og reiseutgifter til de kanadiske studentene. Utveksling av studenter er også en del av masterprogrammet, slik at de kanadiske studentene blant annet kommer på besøk til Norge.

– Ikke problematisk

Masterprogrammet har særlig fokus på styringsmuligheter og utfordringer i nordlige områder, og på økonomisk utvikling, innovasjon, konsultasjoner og forhandlinger.

Silje Karina Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I tillegg til Muotka deltar blant annet også sametingsrådets politiske rådgiver, Runar Myrnes Balto i masterprogrammet.

Muotka, som representerer Norske Samers Riksforbund, har gjennom sitt arbeid i Sametinget vært kritisk til gruvedrift i samiske områder.

– Det er snakk om et felles masterprogram mellom disse to universitetene, der gruveselskapet finansierer deler av programmet, synes du dette er problematisk?

– Jeg har vurdert dette nøye og har kommet til at dette ikke er problematisk i forhold til det kurset som jeg deltar i, selskapet deltar ikke på kursene og pengene fra dette selskapet brukes ikke til å finansiere min deltakelse i dette masterprogrammet, sier Muotka.

Hør Sametingsråd Silje Karine Muotka fortelle om masterstudiet (på samisk)

– Har fått garantier

Runar Myrnes Balto

Politisk rådgiver for sametingsrådet Runar Myrnes Balto (NSR).

Foto: John Arne Hovstad Balto / Privat

Sametingsrådets politiske rådgiver, Runar Myrnes Balto, har i likhet med Muotka kommet til den konklusjon at Camecos bevilgning til det kanadiske universitetet ikke er et problem.

– Jeg har fått garantier fra Universitetet i Tromsø at Cameco ikke finansierer min deltakelse i masterstudiet, og da må jeg bare stole på at det stemmer, sier Myrnes Balto.

– Vær på vakt mot slike selskaper

Gruveselskapet Cameco får mesteparten av sine inntekter fra urangruver i det nordlige Saskatchewan i Canada. Selskapet har også drevet med gruvevirksomhet i Nebraska i USA.

Kent Lebsock

Kent Lebsock har engasjert seg i arbeidet for å synliggjøre det han og andre urfolk mener er negative virkninger av urangruvevirksomhet i Sør-Dakota.

Foto: Privat

Urfolk og andre som bor i nærhetene av gruvene hevder at denne gruvevirksomheten har forurenset drikkevannet og landområdene deres. (ekstern lenke)

Det er også rettssaker på gang mot Cameco i Nebraska, der lakotaindianere hevder at barn er født med alvorlige sykdommer på grunn av denne forurensingen.

– Urfolk verden over bør være forsiktige med å involvere seg i disse multinasjonaleselskapene, de bruker penger til å få innpass i lokalsamfunnet, sier lakotaindianer, Kent Lebsock.

Gjennom organisasjonen OWE AKU (ekstern lenke) jobber han for å fremme lakotaindianernes rettigheter.

– Vis solidaritet med oss

– Hva tenker du om denne type samarbeid som samene er med på, der deler av programmet finasieres av Cameco ?

– Jeg synes at urfolk bør stå sammen mot slike selskaper og synes det er viktig å stille selskapet spørsmål rundt de sakene som angår oss, sier Lebsock.

– Hva mener du at samene som er med i dette studieprogrammet bør gjøre?

– Det ville bety mye for oss hvis samene kunne være solidariske med oss i vår kamp mot Cameco, sier Lebsock.

– Sponser den kanadiske siden

Else Grete Broderstad, som er faglig leder for Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, viser til at det er vanlig med sponsing av slike prosjekter i Canada.

Else Grete Broderstad

Leder for Senter for samiske studier, Else Grete Broderstad.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Hun er også opptatt av å fremheve at midlene fra det omtalte gruveselskapet går til universitetet som de samarbeider med i Canada.

– Vårt samarbeide er med University of Saskatchewan, og ikke med Cameco som du nevener her, som er et gruveselskap. Det er et selskap som sponser den kanadiske siden. Når det gjelder finansiering av den norsk-samiske delen, så er den finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), sier Broderstad.

– På seminar i Tromsø

Broderstad understreker at Cameco dermed ikke er en del av det daglige samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø og University of Saskatchewan.

– Har Cameco deltatt i seminarer som dere ved Universitetet i Tromsø har arrangert?

– Vi har hatt et seminar for omlag et år siden der det var ti kanadiske aktører til stede, der Cameco var en av aktørene, og det de fortalte om var erfaringene med å ha studenter hos seg, men den deltakelsen var finasiert av den kanadiske siden, men de var en av mange, legger hun til.

– Representant for lakotaene i Sør-Dakota, ser helst at dere trekker dere fra prosjektet, hva sier du til det?

– Jeg synes at dette er en utfordring som vi må diskutere med våre partnere i Canada, jeg tenker at det er en vurdering som de først og fremst bør gjøre, og så er dette et pilotprosjekt og vi må se på hvordan vi lykkes med denne piloten, sier Broderstad.

– Vi påvirker ikke studiene

Peter Dodson

Peter Dodson er sjef for utvikling av Camecos engasjement i lokalsamfunnene der de driver gruvevirksomhet.

Foto: Pressebilde

Gruveselskapet Cameco er den arbeidsgiveren i Canada som har ansatt flest urfolk.

Selskapet bevilger også penger til forskjellige aktiviteter som idrett og utdanningsprosjekter.

– Hvorfor støtter dere slike prosjekter med flere millioner kroner?

– Våre gruver er i det nordlige Saskatchewan, det er der mesteparten av våre ansatte bor, og der er også mange av våre samarbeidsbedrifter, derfor vil vi bidra til mer kunnskap på denne måten, sier Dodson.

Hvilke muligheter har dere til å gjøre endringer av innholdet i dette prosjektet?

– Vi får som regel orientering om prosjektet og temaene når studiene starter, og når prosjektet nærmer seg slutten tar vi en titt på rapporten, og vi ber aldri noen om å endre på innholdet eller konklusjoner, sier Dodson.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi