Hopp til innhold

– Et spørsmål om ressurser

Sametinget har takket nei til å delta på den aller første klimakonferansen for urfolk.

Sametinget

Sametinget har takket nei til å delta på verdens første klimakonferanse for urfolk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har ikke kapasitet og ressurser til å delta på klimakonferansen. Klima er en av de viktigste sakene som vi jobber med, men vi har måttet melde avbud, sier rådsmedlem i Sametinget, Vibeke Larsen til NRK Sámi Radio.

Den aller første klimakonferansen for urfolk vil bli arrangert i Cochabamba i Bolivia fra 19. - 22. april. Bolivias president Evo Morales har invitert forskere, interessegrupper, urfolksledere og representanter, samt alle verdensledere til en klimakonferanse der rettighetene til moder jord vil være i fokus.

Men Sametinget vil ikke være tilstede på konferansen.

Rådsmedlem Vibeke Larsen forteller at Sametinget kun har 500.000 kroner som er satt til utenlandsvirksomhet og at 300.000 kroner av disse pengene går til Samisk parlamentarisk råd.

– Det er et ressursspørsmål om vi kan reise eller ikke. Det er mye annet som Sametinget skal være med på og derfor har vi nedprioritert konferansen, sier Larsen.

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli vil ikke delta på det første klimamøtet for urfolk.

Foto: Lasse Nils Østmo / NRK

Sametingspresident Egil Olli reiser sammen med Leif Dunfjeld fra Sametingets administrasjon og Stortingspresident Dag Terje Andersen på offisielle besøk til Brasil, Argentina og Chile på samme tid da verdens første klimamøte for urfolk finner sted. De offisielle besøkene vil vare fra 9. april til 21. april, skriver Sametinget på sine nettisider .

Ber om urbefolkningssamarbeid

Bolivias president Evo Morales kaller urfolksmøtet for et alternativ til de klimamøtene hvor verdenstoppene ikke har klart å komme til en enighet når det gjelder en klimaavtale.

– Det viktigste er å danne en global samvittighet og en global bevissthet. Vårt forslag er å gjøre noe nå, å starte en bevegelse for livet, for menneskeheten og respekt for rettighetene til moder jord, sa Morales tidlig i januar i år.

Under FNs klimatoppmøte som ble arrangert i København i desember i fjor, var Evo Morales en av de få som trakk frem urfolksperspektivet under klimaforhandlingene. Morales oppfordret da urbefolkningene til samarbeid og solidaritet i kampen mot klimaendringene.

Reagerte på ingen taletid

Ingen av verdens urbefolkninger fikk taletid under klimatoppmøtet i København der statsledere og representanter fra 192 land møttes for å forsøke å bli enige om en ny bindende klimaavtale.

Sametinget var også representert ved klimatoppmøtet i København, og sametingspresident Egil Olli uttalte da til NRK Sámi Radio at han syntes det var pinlig at urfolksrepresentanter ikke fikk fremme urfolksperspektivet på en så viktig klimakonferanse.

– Dette er et bevis på at det er veldig langt før urfolk blir sett på som likeverdige med resten av verdens befolkning, sa Olli.

Skylder på rike land

Både Evo Morales og Venezuelas president Hugo Chavez, har kritisert FNs klimamøte for å ha latt seg manipulere av de rikeste landene i verden.

– Forstår vi ikke hva som er årsaken til klimakrisen, kapitalismen, så må vi ha mange toppmøter. Vi må forandre det kapitalistiske systemet, sa Morales, som ved en rekke anledninger har uttalt at det er de rike industrilandene i verden som må bære ansvaret for de konsekvensene klimaendringene vil medføre for fattige land.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK