Hopp til innhold

– Pinlig at urfolks stemme ikke høres

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim synes det er pinlig at urbefolkningene ikke får taletid under klimatoppmøtet i København. Sametingspresidenten er enig.

Egil Olli og Erik Solheim

Sametingspresident Egil Olli og Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Foto: Thor Erling Brenne

– Det viser at det er lang vei å gå før urbefolkningenes stemme høres på den måten den bør, sier Solheim.

– Vil bidra at urfolks perspektiver blir hørt

Miljø- og utviklingsministeren sier at den norske delegasjonen vil bidra til at urbefolkningenes perspektiver kommer inn i slutterklæringen fra klimakonferansen i København som pågår nå.

– Vi kan håpe at viktige deler av urfolks perspektiver blir tatt med i en fremtidig avtale. Klimaendringene er veldig sentrale for samene. De kan få store problemer ved endrede isforhold på Finnmarksvidda, sier Solheim.

– Blir ikke sett på som likeverdige

Sametingspresident Egil Olli er enig med Solheim at det er pinlig at ingen urfolk får taletid under klimakonferansen.

– Dette er et bevis på at det er veldig langt før urfolk blir sett på som likeverdige med resten av verdens befolkning, sier sametingspresidenten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole tilbyr fem søkere studieplass

    Loga sámegillii.

    Samisk høgskole har i 2024 kun hatt opptak til master for trinn 1-7 i Samisk grunnskolelærerutdanning og for master for trinn 5-10 i Samisk grunnskolelærerutdanning. Det var 11 søkere som hadde utdanningene som førstevalg. Fem av disse har fått tilbud om plass.

    Det er ikke rektor ved Samisk høgskole, Liv Inger Somby, fornøyd med. Hun forteller at de hadde ønsket minst 15 studenter til lærerutdanningene.

    – Dette er et svært lavt tall, så vi har en jobb å gjøre videre nå, sier Somby.

    De vil nå se på hvordan de forholder seg til det samiske samfunnet og samiske studenter for at de skal velge dem.

    Til sammen var det 21 kvalifiserte søkere som har prioritert Samisk høgskole ulikt.

    – Dersom de ikke har prioritert oss først, vil de ikke få tilbud om studieplass før de har avslått tilbud om studieplass for utdanningene de har prioritert før oss, forklarer internasjonaliseringsrådgiver ved Samisk høgskole, Ida Holm Hansen Kemi.

    Samisk høgskole har nå endret opptakskravene og forlenget søknadsfristen til 1. august. Rektor ved høgskolen håper flere nå søker.

  • Sámi allaskuvla fállan vihtta oahpposaji

    Les på norsk.

    Sámi allaskuvllas lea 2024 leamašan sisaváldin dušše Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu 1.-7. ceahki masteris ja Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu 5.-10. ceahki masteris.

    Ledje 11 ohcci geat vuoruhedje oahpuid vuosttažin, ja viđa olbmui lea fállojuvvon sadji.

    Dainna ii leat Sámi allaskuvlla rektor, Liv Inger Somby, duđavaš. Son muitala ahte ledje sávvan unnimusat 15 studeantta oahpaheaddjeohppui.

    – Dát lohku lea hui vuollin, nu ahte mis lea bargu mainna mii fertet bargat dál viidásabbot, dadjá Somby.

    Sii áigot dál geahččat mo gulahallet sámi servodagaiguin ja studeanttaiguin vai galget válljet sin.

    Oktiibuot ledje 21 kvalifiserejuvvon ohcci geat leat vuoruhan Sámi allaskuvlla iešguđetge láhkai.

    – Jos eai leat bidjan min vuosttaš prioritehtan, de ii mana fálaldat sidjiide ovdal go leat hilgon oahpposajifálaldagaid buot oahpuide maid leat prioriteren ovdal min oahpuid, čilge Sámi allaskuvlla internašunaliseren ráđđeaddi, Ida Holm Hansen Kemi.

    Sámi allaskuvla lea dál rahpan liige sisaváldima gos leat ložžejuvvon sisabeassangáibádusat. Ohcanáiggemearri dasa lea borgemánu 1. beaivi.

    Allaskuvlla rektor sávvá ahte leat eambbogat geat dál ohcet.

    Samisk høgskole
    Foto: Berit Solveig Gaup
  • VG: Zaniar Matapour guoddala terrorduomu

    Zaniar Matapour dubmejuvvui suoidnemánu 4. beaivvi 30 jagi giddagassii roavva terrordagu geažil.

    Dál guoddala son duomu, dieđiha VG.

    Geassemánu 25. beaivvi 2022 báhčalii son London Pub ja Per på hjørnet olgobáikkiid guvlui Oslos.

    Guokte olbmo godduiga, ovccis báhččojedje ja máŋggas roasmmehuvve.

    Straffesaken mot Zaniar Matapour

    VG: Zaniar Matapour anker terrordommen

    45-åringen ble den første i Norge som ble dømt til 30 års forvaring for grov terror. Nå anker han både straffeutmålingen og de sivile kravene, melder VG.