Hopp til innhold

Død rein som «veiskilt» for å advare om fare

Noen prøver å være kreativ for å unngå reinpåkjørsler. Men dette er ikke noe Statens vegvesen vil ha.

Reinkadaver som veiskilt

OPPSTILT KADAVER: Dette kadaveret er plassert ved riksvei 92, mellom Karasjok og Kautokeino i Finnmark.

Foto: Marie-Elise Nystad / NRK

Når du kommer kjørende kan det virke som et reinsdyr er på tur til å krysse veibanen.

Men det er en død, stivfrossen, halvveis oppspist rein, som er stilt opp. Sannsynligvis for å advare om rein i veibanen, og for å unngå påkjørsel.

Oppstilt reinkadaver ved veibanen

BØR FJERNES: Slike oppstilte kadaver har vegvesenet tidligere gitt beskjed om å fjerne. Men dette kadaveret står enn så lenge ved riksveg 92.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Bilister som kjører riksvei 92 mellom Kautokeino og Karasjok i Finnmark, får se et skrekkelig syn ved vegkanten.

– Dette er ikke noe vi ønsker langs veiene og bør fjernes av den som stillt den opp. Det er ulovlig, og skaper trafikkfarlige situasjoner, sier seksjonsleder i Statens vegvesen Oddbjørg Mikkelsen.

Dette gjør at folk bråbremser. I tillegg får bilføreren fokus på andre ting enn det som er på veien, påpeker hun.

Det er ikke kjent hvem som har plassert reinkadaveret ved veien.

Ikke et nytt fenomen

Oppstilling av død rein langs veikanten er ikke et nytt fenomen. Statens vegvesen er kjent med dette fra før.

– For noen år siden var det en del slike episoder, forteller Mikkelsen.

Vegvesenet har en dialog med reindriftsnæringen om skilting.

– Vi ønsker formell skilting, som er gjenkjennbar for alle trafikanter.

Reineier Mikkel Isak Eira i Kautokeino, har tidligere brukt reinkadaver for å advare mot rein på veien.

Han mener dette var en god måte.

Mikkel Isak Eira

EFFEKTIVT: Mikkel Isak Eira mener oppstilte reinkadaver ved veikanten, bidrar til færre påkjørsler av rein.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Den var effektiv for å få bilister til å senke farten i et område hvor vi hadde mye rein. Vi måtte ta de vekk etter beskjed fra Statens vegvesen.

Denne vinteren er det mer snø enn normalt i Indre Finnmark. Det gjør at reinen trekker oftere mot veien.

Eira skulle ønske at reineiere hadde hatt tilgang til blinkende veiskilt. Slike som de enkelt kunne ha flyttet på, alt ettersom hvor reinen er.

– Det er mye rein som blir påkjørt. Mange kjører altfor fort. Da er det viktig å finne måter å unngå ulykker på, sier han.

– Fint å tenke kreativt

Det finnes ikke noe samlet tall over hvor mange rein som blir påkjørt i Norge hvert år. Men tidligere tall fra Trafikkforsikringenes forening viser at det handler om flere hundre dyr.

Siri Martinsen er leder i NOAH, organisasjonen for dyrs rettigheter. Hun mener det er fint å tenke kreativt på hvordan man kan hindre at dyr blir påkjørt.

Dette viser veldig konkret hva følgen av å kjøre for fort kan være. Intensjonen er å redde andre dyr.

Siri Martinsen, NOAH

LIKER KREATIVE MÅTER: Siri Martinsen i NOAH heier på kreative metoder som redder dyr fra trafikkdøden.

Foto: Robert Hansen / NRK

Hun mener dyrepåkjørsler er et stort problem.

– Bakdelen med oppstilte kadavere er at, ett dødt dyr er mat for andre dyr, som lokkes til veibanen. Kanskje det er bedre med en trefigur som ligner på et reinsdyr.

Martinsen synes det er viktig å tenke på at alle dyr har en egenverdi. Hun tror at slike plasserte, døde dyr kan oppleves makabert.

– Men det er også makabert når dyr blir påkjørt og kanskje lider i timevis. Det man prøver å unngå her, er verre enn at man viser resultatet av uforsiktighet i trafikken.

Hva med skilting?

– Skilting er viktig, men mange respekterer ikke det. Sånn sett er ideen om en figur som ligner et dyr faktisk kreativ. Det kan i en modifisert form være en god ide.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget