Hopp til innhold

Over to meter snø i nord, i sør spirer blomstene

Flere steder i Nord-Norge er det langt mer snø enn normalt. Det er det noen som nyter godt av.

Bildekollasje av kvinne ved siden av snøhaug og rosettkarse.

STORE FORSKJELLER: Mens Lisbeth i nord må takle enorme mengder snø, spirer det i sør.

Foto: Privat / Inger Auestad

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Mens nordlendingene har brukt den siste måneden til å måke snø fra innkjørsler og tak, har søringene ikke fått tatt fram skiene ennå.

På Blindern i Oslo har det i vinter knapt vært snø, og i Svelvik har de i januar rullet ut grønne plener.

I Sogndal har de første blomstene begynt å spire. (Ekstern lenke)

Rosettkarse spirer i februar

SPIRER I FEBRUAR: En liten rosettkarse trosser vinteren og spirer freidig i februar, skriver førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestlandet, Inger Auestad.

Foto: Inger Auestad

I Nord-Norge kan de se langt etter grønne plener og spirende blomster.

– Ikke siden 2005 har det vært så mye snø i Nordland og Finnmark som i februar i år. Det er også veldig mye snø i Troms, men fortsatt mindre enn i fjor, sier klimavakten ved Meteorologisk institutt, Tone Huseby.

Må berge tak og verandaer

Mange steder i Nord-Norge er det godt over en meter med snø. Mest snø er det i Lyngen, i Troms og Finnmark, der det i dag ble målt 220 cm med snø.

Lisbeth Eira begynte å få telefoner fra bekymrede sommernaboer i Langfjorden i Finnmark.

– Jeg har aldri tidligere måtte ta turen til sommerhuset for å måke snø, men det måtte jeg nå, sier Eira.

Verandaen på sommerhuset holdt på å gi etter for all snøen som har kommet den siste tiden.

Mye snø i Storsandnes

MÅTTE BERGE VERANDAEN: Snøen sto opp til taket på sommerhuset til Lisbeth i Langfjorden.

Foto: Sara Elise Eira

– Det var snø helt opp til taket, både inngangsdøra og vinduene var skjult bak all snøen.

Tjener penger på snø

Det er ikke alle som selv kan eller orker å måke snø. Det drar 10.-klassingene i Karasjok nytte av.

Artikkelen fortsetter under videoen.

10ende klasse elever ved Karasjok ungdomsskole utnytter det mye snøfallet i Nord.

10. klasse elever ved Karasjok ungdomsskole utnytter det mye snøfallet i Nord.

De utnytter snøfallet til å tjene ekstra penger til klassetur, og har hatt mer enn nok å gjøre den siste tiden.

– Det har kommet masse snø både før jul og i januar. Vi har måket snø hver dag etter skolen. Det er litt av en jobb, sier Per Erik Guttorm.

Denne dagen er han alene på oppdrag, og måker snø fra hustak. Klassen ønsker å samle inn minst 20 000 kroner gjennom snømåkingen.

Mildere og våtere vintre

I nabokommunen Kautokeino er det også mer snø enn normalt, 85 cm målt i dag. Det er nesten dobbelt så mye som på samme tid i fjor.

Det har brøytemannskapene fått merke.

– Den siste måneden har vi ryddet snø hver eneste natt, sier Jostein Biti. Han husker ikke sist det var så mye snø tidlig i februar.

Mye snø

PRØVER Å ÅPNE VEIEN: I Kautokeino er det nesten dobbelt så mye snø i februar i år i forhold til i fjor.

Foto: Josten Biti

Mye snø på vinteren er noe Biti må venne seg til i fremtiden. Klimaet blir nemlig både våtere og mildere i nord, sier Tone Huseby ved Meteorologisk institutt.

– Mere nedbør på vinteren betyr mere snø, rett og slett. På kysten vil det nok også komme mere regn, sier Huseby.

Hun legger til at det fortsatt vil være kalde og tørre vintre innimellom, men at milde og våte vintre blir normalen.

Milde vintre kan fortsatt være under 0 grader, men det vil være mildere enn tidligere.

Korte nyheter

  • Rádjabálvalus vealahuvvo

    Omasvuona suohkana sátnejođiheaddji Geir Varvik gáibida ahte heitet meannudeamen davvi ja mátta rádjabálvalusaid iešguđet láhkai.

    Davvikalohta rádjabálvalus Omasvuonas ii oaččo ruđaid stáhtabušeahtas, muhto seamma bálvalus Eidskogas Innlandet fylkkas lea máŋga jagi ožžon stáhtas juolludemiid.

    Varvik lea čállán Bargo- ja searvadahttindepartementii ja jearran juolludeami maiddái rádjabálvalussii Omasvuonas.

    Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálli Maria Walberg Schumacher ii háliit dadjat maidige áššái go departemeanta lea árvvoštallamin ášši.

  • Sámi klinihkka med mindre underskudd

    Regnskapet for første halvåret viser at Sámi Klinihkka i Karasjok har 2,1 millioner kroner i underskudd.

    Til sammenligning har Hammerfest Sykehus negativt avvik på 48,8 millioner hittil i år.

    Finnmarkssykehuset sliter økonomisk og har et negativt avvik på 141 millioner kroner det første halvåret.

    Innleid arbeidskraft er det postet i regnskapet som har skutt i været. Siden 2019 har kostnaden økt med 97 % viser virksomhetsrapporten.

    Styret i Finnmarkssykehuset har styremøte neste uke hvor flere økonomiske tiltak skal vurderes.

  • Finnmarkssykehuset sliter økonomisk

    Styret for Finnmarkssykehus foreslår investeringsstopp for foretaket ut året. Forslaget gjelder utenom Nye Hammerfest sykehus og ved brekkasjer som er kritiske.

    Regnskapet viser at sykehuset har negativ avvik på 141 millioner kroner pr. 31 juli.

    I virksomhetsrapporten skriver konstituert administrerende direktør, Vivi Brenden Bech at dårlig økonomi kan gå utover det samiske.

    Utdrag fra rapporten:

    – En negativ økonomisk utvikling vil kunne påvirke foretakets mulighet til å utvikle tjenestetilbudet for hele befolkningen i Finnmark. Dette vil også kunne ha konsekvenser for tilbudet til den samiske pasient.

    Styret i Finnmarkssykehuset har møte i Alta neste uke.