Hopp til innhold

Over to meter snø i nord, i sør spirer blomstene

Flere steder i Nord-Norge er det langt mer snø enn normalt. Det er det noen som nyter godt av.

Bildekollasje av kvinne ved siden av snøhaug og rosettkarse.

STORE FORSKJELLER: Mens Lisbeth i nord må takle enorme mengder snø, spirer det i sør.

Foto: Privat / Inger Auestad

Mens nordlendingene har brukt den siste måneden til å måke snø fra innkjørsler og tak, har søringene ikke fått tatt fram skiene ennå.

På Blindern i Oslo har det i vinter knapt vært snø, og i Svelvik har de i januar rullet ut grønne plener.

I Sogndal har de første blomstene begynt å spire. (Ekstern lenke)

Rosettkarse spirer i februar

SPIRER I FEBRUAR: En liten rosettkarse trosser vinteren og spirer freidig i februar, skriver førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestlandet, Inger Auestad.

Foto: Inger Auestad

I Nord-Norge kan de se langt etter grønne plener og spirende blomster.

– Ikke siden 2005 har det vært så mye snø i Nordland og Finnmark som i februar i år. Det er også veldig mye snø i Troms, men fortsatt mindre enn i fjor, sier klimavakten ved Meteorologisk institutt, Tone Huseby.

Må berge tak og verandaer

Mange steder i Nord-Norge er det godt over en meter med snø. Mest snø er det i Lyngen, i Troms og Finnmark, der det i dag ble målt 220 cm med snø.

Lisbeth Eira begynte å få telefoner fra bekymrede sommernaboer i Langfjorden i Finnmark.

– Jeg har aldri tidligere måtte ta turen til sommerhuset for å måke snø, men det måtte jeg nå, sier Eira.

Verandaen på sommerhuset holdt på å gi etter for all snøen som har kommet den siste tiden.

Mye snø i Storsandnes

MÅTTE BERGE VERANDAEN: Snøen sto opp til taket på sommerhuset til Lisbeth i Langfjorden.

Foto: Sara Elise Eira

– Det var snø helt opp til taket, både inngangsdøra og vinduene var skjult bak all snøen.

Tjener penger på snø

Det er ikke alle som selv kan eller orker å måke snø. Det drar 10.-klassingene i Karasjok nytte av.

Artikkelen fortsetter under videoen.

10ende klasse elever ved Karasjok ungdomsskole utnytter det mye snøfallet i Nord.

10. klasse elever ved Karasjok ungdomsskole utnytter det mye snøfallet i Nord.

De utnytter snøfallet til å tjene ekstra penger til klassetur, og har hatt mer enn nok å gjøre den siste tiden.

– Det har kommet masse snø både før jul og i januar. Vi har måket snø hver dag etter skolen. Det er litt av en jobb, sier Per Erik Guttorm.

Denne dagen er han alene på oppdrag, og måker snø fra hustak. Klassen ønsker å samle inn minst 20 000 kroner gjennom snømåkingen.

Mildere og våtere vintre

I nabokommunen Kautokeino er det også mer snø enn normalt, 85 cm målt i dag. Det er nesten dobbelt så mye som på samme tid i fjor.

Det har brøytemannskapene fått merke.

– Den siste måneden har vi ryddet snø hver eneste natt, sier Jostein Biti. Han husker ikke sist det var så mye snø tidlig i februar.

Mye snø

PRØVER Å ÅPNE VEIEN: I Kautokeino er det nesten dobbelt så mye snø i februar i år i forhold til i fjor.

Foto: Josten Biti

Mye snø på vinteren er noe Biti må venne seg til i fremtiden. Klimaet blir nemlig både våtere og mildere i nord, sier Tone Huseby ved Meteorologisk institutt.

– Mere nedbør på vinteren betyr mere snø, rett og slett. På kysten vil det nok også komme mere regn, sier Huseby.

Hun legger til at det fortsatt vil være kalde og tørre vintre innimellom, men at milde og våte vintre blir normalen.

Milde vintre kan fortsatt være under 0 grader, men det vil være mildere enn tidligere.

Korte nyheter

  • Stenger vei i perioder på grunn av bilberging

    E45 er stengt ved Pikefossen, Nieidagorži Guovdageaidnu, i Kautokeino, på grunn av bilberging. Det melder Statens vegvesen.

    Veien blir stengt i perioder på inntil en time.

    Ifølge ifinnmark.no er det en trailer som har kjørt av veien. Bergingsarbeidet er ventet estimert til å starte opp rundt klokken 13.15.

    Trailer som har kjørt utfor
    Foto: NRK
  • Leat báhčán 514 ealgga Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat (FeFo) dieđiha ahte leat goddán 514 ealgga Finnmárkkus dán rádjai ealgabivddus.

    Ealgabivdu álggahuvvui čakčamánu vuosttaš beaivvi Kárášjogas ja Guovdageainnus, muđui fylkkas álggii čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat goddán eanemus ealggat. Doppe leat báhčán 107 ealgga dan rájes go bivdu álggii, ja bivdomearri lea 170 ealgga.

    Kárášjogas leat goddán 105 ealgga, ja bivdomearri lea 168 ealgga.

    Oktiibuot sáhttet dán jagi báhčit 840 ealgga Finnmárkkus.

    en død elg som ligger i skogen
    Foto: Privat
  • Ásaha heahteborramušvuorkká – máksá lagabui miljovnna ruvnno

    Les på norsk.

    Unjárgga gielda ásaha heahteborramušvuorkká, vai sihkkarassášivčče álbmoga roassodiliin.

    – Mii leat rehkenastán ahte máksá vuolil 800.000 ruvnno golbma jagi badjel, ja de máksit vel 20.000 ruvnno jahkásaččat diŋgojumi ovddas.

    Dan muitala gieldda sátnejođiheaddji, Berit Ranveig Nilssen.

    Gielddas leat vuolil 900 ássi ja heahteborramušvuorká galgá sihkkarastit borramuša buohkaide 10 beaivvi, ja borramuša hearkkimus olbmuide ja heahtejođihangoddái ovtta mánu.

    – Min mielas lea sihke dárbbašlaš ja ehtalaččat riekta hukset luohttámuša álbmogii, ja mii váldit duođas dán ovddasvástádusa, čilge Nilssen.

    Eanadoallo- ja biepmoministtar Lars Kristen Sandtrøen bargiidbellodagas rámida gieldda go váldá ovddasvástádusa.

    Berit Ranveig Nilssen, ordfører i Nesseby
    Foto: Hanne Wilhelms / NRK