Hopp til innhold

Piloten som ble altmuligmann i Antarktis

Dersom du fikk sjansen til å reise til et av verdens mest værharde steder, ville du gjort det? Det gjorde Jens Ivar Hauge (51) og han har ikke angret.

Jens Ivar Hauge på Antarktis

OVERRASKET: Jens Ivar Hauge ble svært overrasket da han fikk tilbud om jobb i Antarktis.

Foto: Jens Ivar Hauge / PRIVAT

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Jens Ivar er en mann som sjelden takker nei til en utfordring.

Jens Ivar Hauge
– Jeg trengte ingen betenkningstid da Norsk Polarinstitutt ringte, forteller han.
På vei til antarktis
Kort tid etter befant Jens Ivar seg ombord i et stort passasjerfly på vei til Antarktis.
Is og fjell
Omgitt av is og snøbelagte fjell så langt øyet kunne se, tenkte han «Ka i alle dager har jeg gjort nu?»
Is og fjell
Men så gikk det noen dager, og Jens Ivar kom seg inn i rutinene.
Is og fjell
Det var da han så hvor fantastisk dette var.
Jens Ivar Hauge på Antarktis, forskningsstasjon
For øyeblikket er han på Troll forskningsstasjon, som er om lag 235 km fra kysten, i Jutulsessen på Dronning Maud Land.
Jens Ivar Hauge på Antarktis
Prosjektet er et norsk/indisk/britisk samarbeid som går ut på å lære om dagens snø- og klimaforhold​​​​​​​.

Han er langt hjemmefra, men kjenner likevel ikke på hjemlengselen.

– Det hadde blitt altfor tungt å gå rundt og ha hjemlengsel i ukevis. Man skal se på det positive i livet, ikke det negative, sier han muntert.

God erfaring

Jens Ivar har vokst opp i den lille grenda Levajok i Tana kommune. Der lærte han i ung alder hvor viktig det er å være selvstendig.

Man måtte ordne med snøskutere selv. Jeg har også jobbet i reindriften og der har jeg fått mye erfaring i å være ute i naturen.

Jens Ivar Hauge

FRILUFTSKAR: Jens Ivar Hauge er veldig glad i friluftsliv.

Foto: Jens Ivar Hauge / Privat

Med bakgrunn fra forsvaret og som helikopterpilot ble han svært attraktiv for Norsk Polarinstitutt (NPI).

Allsidig kar med nordnorsk humor

Breforsker Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt forteller at de var tre forskere som skulle ut på isen.

De kontaktet Jens Ivar fordi de hadde behov for en person med solid erfaring i vinterfriluftsliv og snøskutermekanikk.

Jens Ivar Hauge og Geir Moholdt
Geir (til høyre) omtaler Jens Ivar som en allsidig kar som tar tak der det trengs, om han blir spurt eller ikke.
Jens Ivar Hauge
– Han er alltid på utkikk etter bedre måter å gjøre ting på.
Jens Ivar Hauge på Antarktis
For forskerne er dette veldig viktig for arbeidseffektivitet, feltsikkerhet og et komfortabelt campliv.

Og så har han sørget for å spre den nordnorske humoren til India. Viktig det også, når uvær fører til lange dager med venting i gammeteltet, sier han.

Dobbel vindstyrke til orkan og storm

Dette er årstiden der det er finest vær og vindstille i Antarktis.

Det er ihvertfall det Jens Ivar ble fortalt.

Antarktis
Han så for seg mye sol om dagen og litt kaldere netter.
Naturbilde
Akkurat som påsken i Finnmark. Foto: Tonje Merete Utsi
storm
Men det stemte ikke helt.
storm
Den siste tiden har de blitt plaget mye med dårlig vær og storm.

Men dårlig vær og storm kan være så mangt.

Da han og forskerne var på en av forskningsstasjonene, blåste det opp til orkan.

Det er slike hendelser som har lært ham å holde seg ekstra skjerpet.

Når det er litt action, og du vet at det blåser orkan der ute, må man holde roen og planlegge i tilfelle det skulle skje noe.

Selv om han allerede har god erfaring mener han at denne turen har lært han mer om å takle ekstrem natur og å styre tankene i riktig retning.

Jens Ivar Hauge i telt på Antarktis
– Man må for det første tenke positivt og tenke på alternative løsninger.
Jens Ivar Hauge på Antarktis
– Dette er en verdensdel det ikke er så lett å reise til.
Jens Ivar Hauge på Antarktis
– Her er det ikke "search and rescue" hvis det skjer noe ute på isen.
Cape Town, skjermdump
Nærmeste medisinske hjelp er i Cape Town eller på New Zealand.
Cape Town, skjermdump
Det kan ta uker før de får hjelp, helt avhengig av været.

Men ekspedisjonen har ikke bare beriket Jens Ivar med lærdom.

– Har dere satt opp en plastpingvin?

Det er én spesiell hendelse som han husker ekstra godt.

Han og forskerne hadde reist til en av forskningsstasjonene i Antarktis, og der fikk de øye på noe helt utenom det vanlige.

Pingvin på Antarktis
Det sto nemlig en urørlig pingvin utenfor forskningsstasjonen.
Pingvin på Antarktis
Da spurte Jens Ivar forskerne: – Har dere satt opp en plastpingvin?
Pingvin på Antarktis
Forskeren svarte lattermildt at det hadde de ikke gjort.
Pingvin på Antarktis
Den var ekte.

Møtet med pingvinen var helt spektakulært.

– Nå er jeg glad, når jeg har sett en pingvin. Da kan jeg dra hjem, sier han mens han bryter ut i latter.

Og om han kunne tenkt seg å gjøre det her igjen?

Jeg hadde selvfølgelig gjort dette om igjen. Det er en fantastisk opplevelse og det gjør noe med meg som menneske.

– Livet er kort. Man må si ja og oppleve ting! Ellers blir man bare sittende i sofaen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK