Forskere bekymret over sprekker i «dommedagsbreen» i Antarktis

Den er på størrelse med Storbritannia og står allerede i dag for 4 prosent for stigningen av havnivået i verden.

4 prosent er et enormt tall for én enkelt bre. Thwaitesbreen regnes derfor for den største trusselen for økt havnivå i det 21. århundre.

Forskere har derfor i flere tiår fulgt nøye med på Thwaitesbreen. De har dannet en internasjonal gruppe som følger nøye med på hva som skjer.

På årsmøtet til American Geophysical Union (AGU) i forrige uke ble det lagt frem nye og alarmerende data om breen, skriver The Guardian.

– Det er data fra satellittbilder som viser sprekker som nylig har utviklet seg. Sprekkene antyder at den kan smuldre opp i løpet av forholdsvis kort tid, sier Antarktis-forsker Tore Hattermann ved Norsk Polarinstitutt til NRK.

Hattermann forsker på de samme spørsmålene, men på andre breer i den norske delen av Antarktis.

Forskeren sier at tidsperspektivene er uvant korte for glasiologer, som isbreforskere kalles.

– De snakker konkret om fem eller ti år. Det er som et blunk for isbreer, de lever jo vanligvis i mange tusen år, sier Hattermann.

Kan forsvinne på fem til ti år

På AGU-møtet ble det lagt frem satellittbilder over isbremmen til Thwaitesbreen. Isbremmen er det nederste område på breen som allerede flyter i havet.

Satellittbildene viser ferske sprekker i isbremmen som nylig har utviklet seg.

I en artikkel i Science sammenligner glasiologen Erin Pettit det som skjer med isbremmen med en frontrute som får noen få sprekker. Plutselig sprekker hele ruten opp og smuldret opp.

Selve bremmen påvirker ikke havnivået. Den flyter allerede på havet og er dermed en del av dagens havnivå.

Det er kjent fra loven om legemers oppdrift i vann som den greske matematikeren Arkimedes i sin tid oppdaget.

Ifølge mytene satt han i badekaret og ropte «Heureka» da han oppdaget naturloven for drøyt 2200 år siden.

Som en kork i en vinflaske

Det som bekymrer forskerne er hva som skjer med resten av isbreen når bremmen forsvinner.

– Disse isbremmene demmer opp innlandsisen som ligger bak. En kollega av meg bruker et bilde med en flaske vin der man trekker ut en kork og så begynner ting å renne ut, sier Hattermann.

Med andre ord, om isbremmen forsvinner kan resten av Thwaitesbreen skyte fart mot havet. Og – i motsetning til isbremmen – når denne isen når havet fører den til havstigning.

Ifølge Pettit kan dette i løpet av kort tid føre til at Thwaitesbreens bidrag til havnivåstigningen øker til 5 prosent av totalen. Det er 5 prosent fra én eneste av alle verdens breer.

Spesielle forhold

Hattermann sier at det er to spesielle forhold som virker sammen i Vest-Antarktis, der Thwaitesbreen ligger.

For det første er temperaturen i Amundsenhavet utenfor Vest-Antarktis varmere enn ellers ved Antarktis.

– Det andre er at bunnen på isen ligger under dagens havnivå. Det kan sette i gang en tilbakekoblings-mekanisme som gjør at breen sklir raskere ut når den først har begynt å trekke seg tilbake, sier den norske polarforskeren.

Hattermann har vært med på den delen av FNs klimapanels rapport som handler om havstigning.

Den rapporten har et langsiktig perspektiv og sier at man ikke kan utelukke at det blir 15 meter havstigning frem til år 2300.

For vårt århundre har de advart om en havstigning på opptil en halv meter. Det vil være en katastrofe for millioner av mennesker i lavtliggende områder.

Og det kan bli enda verre. De siste årenes dramatiske smelting av isen i Arktis har ført til at mange forskere er redd det kan gå like fort i Antarktis.