Fant sot i isen: Mennesker påvirket klimaet allerede på 1300-tallet

Is fra Antarktis har bidratt til at forskere nå vet nøyaktig når maoriene etablerte seg på New Zealand. Brannene de satte i gang for å rydde vekk skog, kan også ha ført til global oppvarming.

Isfjell Antarktis

Isen i Antarktis gir viktige svar både til arkeologer og klimaforskere. For med en feilmargin på 30 år, kan det nå slås fast når den største gruppen maorier inntok New Zealand.

Foto: Olav Orheim

– Allerede for 700 år siden påvirket menneskelig aktivitet klimaet og miljøet rundt oss, sier glasiolog Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt.

Isen i Antarktis kan sammenlignes med årringer i et tre. Forskerne kan telle seg bakover i tid og på den måten fastslå hvilke tidsepoker ting har skjedd i. At den nye studien også skulle bidra med viktig informasjon til arkeologer, lå ikke i kortene.

– Målet med studien var å analysere sot i iskjernene. Da man fant en stor økning i sotpartikler for 700 år siden, var det uventa. Store deler av sot kommer fra menneskelig påvirking og brenning av biomasse. På den sørlige delen av jorda hadde det ikke vært så mye menneskelig aktivitet.

Elisabeth Isaksson

Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt er en av forfatterne bak artikkelen. Hun mener studien kommer med viktige funn.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Puslespill

Dermed var puslespillet i gang. Mens noen forskere studerte iskjernene, var det andre som så på atmosfæriske modeller.

Underveis kunne de utelukke at sotet skyldtes vulkanutbrudd eller naturlige skogbranner.

Her var det snakk om en kontinuerlig økning av sot over flere år. Menneskeskapte branner, som ut fra beregningene startet for fullt i 1297.

Til slutt var det bare ett sted den gamle soten kom fra: New Zealand.

– Her har man kombinert ulike forskningsfelt for å løse et arkeologisk dilemma. For første gang kan vi datere maorienes inntreden på øya, sier Isaksson.

Disse nye funnene av hvordan menneskelig aktivitet har påvirket klimaet, er viktige bidrag å legge inn i klimamodellene, som sier hva vi kan forvente oss av framtiden, forklarer hun.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature. Til sammen deltok tolv forskere og teknikere fra Norge og USA.

Isen som ble studert, ble henta fra Antarktis i tidsrommet 2007 til 2009. Nye analysemetoder fører til at man kan hente ny informasjon ut av isen.

– Dette er et unikt materiale fra et område som ikke har blitt besøkt tidligere av andre ekspedisjoner, sier forskeren.

Sot regnes som en av de sterkeste driverne til global oppvarming. Faller soten ned på is og snø, danner sollyset mer varme, fordi mørk overflate tiltrekker seg mer sollys.

Antarktis har i forskningsverden vært regnet som lite berørt av menneskelig påvirkning før den industrielle tida, som for alvor startet på slutten av 1700-tallet.

Stor satsing

Det er Desert Research Institute i USA som står i spissen for forskningen. Norsk Polarinstitutt står i stor grad for logistikken.

– Det var en stor satsing for Norge, forteller Isaksson.

Forskeren forteller at det meste av materialet er analysert i USA. Dette fordi de har en avansert islab og analysemetoder som man ikke har tilgang til i Norge.

– Men uten polarinstituttets innsats hadde ikke dette kunne blitt gjennomført, legger hun til.

I studien er data fra selve kjernen i isen fra Antarktis brukt. Iskjernene er hentet opp fra seks ulike områder av kontinentet.

Whanganui River på New Zealand

De første menneskene som etablerte seg på New Zealand satte også et klimaavtrykk, viser ny studie.

Foto: Visit Whanganui

Menneskelig påvirkning

Elisabeth Isaksson mener dette funnet er viktig av flere årsaker. Både påvirkningen det har hatt på havet rundt Antarktis, men også at iskjernene har vist når det har skjedd.

– Det er et annet viktig bidrag i denne studien, at det har påvirket næringsbalansen 700 år tilbake i tid.

Hun forklarer det med at utslipp fra branner kan resultere i atmosfærisk transport av ørsmå partikler av jern. Det gir viktig næring til plankton i havet.

– Soten har gjødslet havet rundt kontinentet, i tillegg til å ha påvirket strålingsintensiteten i atmosfæren og på jorda, sier forskeren ved Norsk Polarinstitutt.

Har overlevd 3000 år under isen