Hopp til innhold

– En svært gledelig nyhet

Barneteateret i Tana kan juble. Fra neste år er de endelig inne i Sametingets budsjett.

Fra forestillingen "Blå himmel, grønn skog"

Kulturskolen i Tana satser mye på teater for barn og unge. Her fra forestillingen 'Blå himmel, grønn skog'.

Foto: Kulturskolen i Tana

- Man kan ikke få bedre nyheter enn dette, jeg brøt ut i gledeslatter da jeg fikk vite dette. Det var en uventet, men god nyhet, sier dramapedagog Ebba Joks, som i mange år har jobbet med å få på plass et eget samisk barneteater i Tana.

Ebba Joks har i flere år etterlyst et engasjement og en vilje fra politisk hold om en satsning på barneteater, og har også ønsket å etablere et eget nasjonalt samisk barneteater .

Hittil har de vært innlemmet i kulturskolen i Tana med egen teatergruppe for barn og ungdom, der scenespråket er samisk.

Men nå er man altså et skritt nærmere drømmen om et samisk barneteater. Plan- og finanskomiteen på Sametinget ble nemlig i går kveld enige om neste års budsjett som er på 400 millioner kroner.

300.000 kroner av disse skal gå til barneteateret i Tana.

– Dette betyr veldig mye for oss. Nå kan vi jobbe videre med våre prosjekter med en god magefølelse, vi kan fortsette med å styrke det samiske språket og tilhørigheten blant våre barn i området, sier Ebba Joks.

Og de har mange ulike planer fremover. Et titalls ungdommer i alderen 13-20 år skal blant annet ut på en stor turné i norden neste sommer. De skal reise rundt i Finland, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i én måned.

– Et ansvarlig budsjett

Kirsti Guvsám

Kirsti Guvsám, leder i Sametingets plan- og finanskomité.

Det er partiene Norske Samers Riksforbund, Samefolkets parti, Árja, Arbeiderpartiet, Nordkalottfolket, Høyre og Åarjel Saemien Gielh som har forhandlet om budsjettforslaget som vil legges frem for plenum tidlig i desember.

Leder Kirsti Guvsám i Sametingets plan- og finanskomité er glad for at partiene klarte å enes om budsjettet som er i overkant av 400 millioner kroner.

– Opposisjonen har vist ansvar, det har vært konstruktive samtaler og vi har klart å få til et budsjett som er til det beste for Sápmi. Det er et ansvarlig budsjett som vi alle kan leve godt med, sier Guvsám.

Språk og kultur er hovedsatsingsområdene i Sametingets budsjett for 2014. Den store vinneren er Ovttas-prosjektet, som får bevilget 1 million kroner til sitt arbeid med samiske læremidler på nett.

Mer penger til duodji

Det blir endringer, og den store vinneren er Ovttas-prosjektet, som får bevilget 1 million kroner til sitt arbeid med samiske læremidler på nett.

I tillegg økes Alta Siida med 50 000 kroner.

Også Duodjiinstituttet er en av budsjettvinnerne. I år fikk de bevilget 3,2 millioner kroner og til neste år vil de få en økning på 400.000 kroner ifølge budsjettforliket.

– Det er en svært gledelig nyhet. Vi har mange prosjekter som vi ønsker å iverksette og uten penger går ikke det, sier direktør Inga Hermansen Hætta.

Det viktigste arbeidet for instituttet i tiden fremover er en tilrettelegging for de som utøver samisk håndverk; duodji, samtidig som de vil motivere utøverne.

– Karasjok er et av prioriteringsområdene våre, vi vil gjerne sørge for et verksted der duodjiutøvere kan praktisere, sier Inga Hermansen Hætta.

Budsjettforslag Sametinget for 2014

Tiltak

Type virksomhet

Økes i budsjett

Sjøsamisk tun Porsanger

Rekonstruksjon av
sjøsamisk boplass

150.000,- kroner

Márkomeannu

Musikk- og kulturfestival

420.000,- kroner

Alta Siida

Samisk kulturhus

50.000,- kroner

Mama Sara

Veldedig organisasjon

50.000,- kroner

Tana barneteater

Samisk barneteater

300.000,- kroner

Tana og Varangermuseum

Sjøsamisk museum

230.000,- kroner

Ovttas

Digitalt samisk
læremiddeltjeneste

1.000.000,- kroner

Samisk Eldreråd

Rådgivende organ
til Sametinget

50.000,- kroner

Samisk legeforening

Legeforening

150.000,- kroner

Duodjeinstituhtta

Institutt for samisk håndtverk

400.000,- kroner

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK