Hopp til innhold

– Hvorfor kan ikke alle barn lære samisk?

I Oslo vil skolebyråden at alle elever lærer seg samisk, ikke bare de samiske elevene.

Reporter Mette Ballovara

Se video: Kommunen vil tilby samiskundervisning for alle barn i Oslo.

I et klasserom ved Frydenberg skole, sitter det en gjeng med ungdommer med en samisk bok foran seg. De øver seg på samiske ord sammen. Ingen av dem har i dag samiskundervisning på skolen, men hadde de hatt en slik mulighet, tror de at flere ville benyttet seg av det.

– Samisk er lettere enn andre språk vil jeg tro. Jeg tror vi klarte det her bedre enn om vi skulle prøve å lese mandarin, det er jeg hundre prosent sikker på, sier ungdommene med en liten latter.

Niendeklassinger ved Frydenberg vil gjerne lære samisk

Fra venstre; Emina Mešan, Ahmed Aden Elmi, Marlen Zulueta Devold og Frida Gustafsson Storvik, kunne gjerne tenkt seg å lære samisk på skolen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Skolebyråden vil styrke samisk

Torger Ødegaard

Torger Ødegaard er byråd for kultur og utdanning i Oslo kommune. Nå satser han på å styrke samisktilbudet i hovedstaden.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Torger Ødegaard er byråd for utdanning i Oslo kommune. Han ønsker nå å gi barn og unge i hovedstaden en mulighet til å bli kjent med det samiske språket, som niendeklasse-elevene ved Frydenberg etterlyser.

– Vi underviser allerede i mange forskjellige fremmedspråk i vår by, vi har til og med startet opp med undervisning i kinesisk. Det bør ikke være umulig å tilby samiskundervisning til byens elever, sier Ødegaard.

Han mener at alle elevene i kommunen bør kunne lære seg samisk i framtida. Ødegaard understreker at selv om ikke alle Oslo-elevene vil kunne bruke samisk aktivt i hverdagen, vil det likevel gjøre flere nysgjerrig på språket. Han tror at det kan være et fint tilbud til barn og unge som er interessert i ulike kulturer og språk.

– Jeg er sikker på at det er interesse for det dersom vi klarer å gjøre tilbudet godt nok. Det må være god kvalitet på undervisningen og det har jeg en ambisjon om at det skal det bli, sier Ødegaard.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Alle Oslo-barn skal få vite om samisk

I Oslo er det per dags dato bare Kampen skole som tilbyr samiskundervisning til samiske barn. Det meste av undervisningen skjer på denne skolen, men samisklærerne reiser også ut til et par andre skoler for å ha undervisning. Dette tilbudet har eksistert i ti år allerede, men det finnes ikke et tilsvarende opplegg for ikke-samiske barn.

I inneværende skoleår er det 24 samiske barn som får samiskundervisning i Oslo. De er hjemmehørende på 20 forskjellige skoler i hovedstadsområdet.

Kampen skole i Oslo

Her på Kampen skole i Oslo koordineres og organiseres samiskundervisningen for samiske barn og unge i Oslo og deler av Akershus.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I kommunen vet man imidlertid at det er mange samiske barn og unge i Oslo som ikke benytter seg av samisktilbudet av ulike årsaker, men det er noe som de ønsker å endre på.

Stort samiskelev-potensiale

Og både kommunen og Sametinget er klar på at det er langt flere elever som potensielt kunne ha valgt samiskundervisning i grunnskolen i Oslo.

– Vi har ansatt en egen koordinator som skal heve kvaliteten på samiskundervisningen og som skal jobbe tett opp mot både foreldre og hjem. Så vil vi informere alle barn og foreldre i Oslo om at det faktisk finnes et samisk skoletilbud, sier Ødegaard.

Lettere å få jobb

Frida Gustavson Storvik

Frida Gustafsson Storvik har samiske aner på sin mors side fra Vesterålen. Hun synes at det samiske språket virker spennende.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Frida Gustavson Storvik går i niendeklasse ved Frydenberg skole. Hun tror at kunnskaper i og om det samiske språket vil være nyttig dersom, også i arbeidslivet senere. Hun peker på at samiskkunnskaper kan være viktige innenfor visse felt eller i visse geografiske områder i landet.

– Det er sikkert enklere å få noen jobber hvis man kan samisk, sier hun.

Medelev Marlen Zulueta Devold er enig, men sier at det er viktig at en eventuell samiskopplæring for ikke-samiske elever må ha god kvalitet.

– Uten gode lærere og uten et godt tilbud vil jeg ikke ha interesse for å lære samisk, man må jo få utbytte av det man forsøker å lære seg, sier hun.

– Vil gjerne ha flere samisktalende

Laila Susanne Vars.

Visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget synes at samisk bør være for alle.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Samiske barn i Norge har gjennom norsk lov en rett til å få opplæring i samisk på grunnskolen, men det har vist seg å være utfordrende for mange mindre kommuner utenfor de samiske kjerneområdene å oppfylle dette.


I Oslo vil kommunen nå styrke samisktilbudet, og visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget blir varm om hjertet av slike nyheter.

– Det er jo først og fremst svært viktig og gledelig for de mange samiske barna i Oslo, sier Laila Susanne Vars.

Men visepresidenten vet at det finnes interesse for å lære samisk på norske skoler, også fra ikke-samiske barn og foreldre.

– Ja, det er flere som har tatt kontakt med Sametinget for å høre om ikke vi kan jobbe for at også de kan lære seg samisk på skolen. Vi har hatt henvendelser blant annet fra elever med innvandrerbakgrunn, og det er gledelig at det er interesse for det samiske språket. For Sametinget er det positivt dersom vi får flere brukere av det samiske språket, sier Laila Susanne Vars til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK