Hopp til innhold

– De yngste slipper drosjefrakt

Elever som ønsket samiskundervisning nærmere sin hjemmeskole i Oslo har fått det.

Illustrasjonsfoto av Oslo Taxi-drosje i bevegelse
Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Marie Therese Nordsletta Aslaksen.

Marie Therese Nordsletta Aslaksen

Foto: Marita Valkeinen / Privat

Tidligere har en del samiske foreldre valgt bort samisk undervisning for sine barn, fordi de ikke har villet sende barna med drosje til Kampen skole, som har ansvar for samisk undervisningen i Oslo.

– Ved å tilby samiskundervisning til samiske førsteklassinger i drabantbyene i Oslo håper vi at alle har fått et tilbud som de er fornøyd med, sier samisklærer ved Kampen skole, Marie Therese Nordsletta Aslaksen.

Like før skolestart i år uttrykte samiske foreldre frustrasjon over at de ennå ikke visste hva slags undervisnings tilbud i samisk deres førsteklassinger kom til å få.

Les også: Holdes på pinebenken

– De minste prioriteres

Dette skoleåret tilbyr Oslo kommune samisk undervisning ved Lambertseter skole og Vålerenga skole, i tillegg til samiskundervisningen ved Kampen skole. Totalt er det 35 barn som får samiskundervisning fra 1 klasse til og med Videregående skole i Oslo.

De fleste av disse vil på ett eller annet tidspunkt i løpet av uken komme til Kampen skole for å få undervisning i faget samisk. Med kun to lærere er det en utfordring å få laget en timeplan som også passer med reise til de to nevnte andre skolene.

– Vi har prioritert de minste skolebarna når vi har vurdert hvilke andre skoler i Oslo som kan tilby samisukndervisning i år, og derfor falt valget på Lambertseter og Vålerenga, sier Nordlsetta Aslaksen.

Hun forstår godt at samiske foreldre kvier seg for å sende små barn med taksi eller T-bane for at de skal få samiskundervisning ved Kampen skole.

– En lettelse

Lilly Varsi med sønnen Isak.

Lilly Varsi med sønnen Isak.

Foto: Privat

Forelder Lilly Varsi er mor til en av fire førsteklassinger som denne sommeren hadde sin siste dag ved den samiske barnehagen ved Tøyen. Hun var ikke rent lite oppgitt over å måtte vente i usikkerhet hele sommeren på om sønnen kunne få samiskundervisning:

Det er jo selvfølgelig en lettelse å vite at Isak får samiskundervisning der vi bor, og da slipper han å fraktes ganske langt i bytrafikken av fremmede drosjesjåfører til Oslo sentrum, sier Varsi.

– Samtidig tenker jeg allerede nå på hvordan situasjonen kommer til å bli for neste skoleår, for dette er jo neppe en permanent løsning, sier hun.

Varsi er fornøyd med at det nå er startet en prosess i Oslo kommune for å få et bedre system på dette, slik at samiske foreldre som har førsteklassinger allerede på nyåret kan komme i dialog med kommunen om samiskundervisning.

Ønsker dialog

Etter det Nordsletta Aslaksen kjenner til er det ikke flere samiske foreldre som har bedt om samiskundervisning ved andre skoler i Oslo. Dersom det skulle være noen der ute som fortsatt vurderer å få samisk undervisning til sine barn, så oppfordrer hun de til å ta kontakt.

– Det er jo i utgangspunktet hjemmeskolen til den enkelte eleven som skal henvende seg til Kampen skole og be om samiskundervisning, men samiske foreldre må gjerne kontakte oss som er samisklærere ved Kampen skole, sier Nordsletta Aslaksen.

Det er to samisklærere ved Kampen skole, og skulle det melde seg flere samiske elever, må flere samisklærere skaffes, men det er en utfordring som kommunen må ta dersom den situasjonen oppstår, påpeker Nordsletta Aslaksen.

LES OGSÅ: Samisk oppleves som straff

LES OGSÅ: Samiske verdier i byen

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),