Hopp til innhold

Rekordmange studerer samisk

Etter flere års nedgang på elever som leser samisk i grunnskolen, er antallet rekordhøyt i videregående skole i år.

Anna Lanto

17-årige Anna Lanto har lest samisk i fire år nå, og vil fortsette opplæringen i Hartvig Nissen videregående skole i Oslo.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

I 5. klasse hadde Anna Lanto undervisning om samer, og etter skolen kunne faren hennes fortelle at hun er same.

Se TV-saken: Alle med samisk bakgrunn bør lære seg spåket

Tre år senere bestemte Anna for å lære seg språket, og det vil hun fortsette med.

– Alle med samisk bakgrunn har et ansvar å lære seg samisk, sier Anna Lanto.

Anna bor i Oslo, men hennes far er opprinnelig fra Tana.

Faren mistet samisk språk på grunn av fornorskningsperioden, i følge den unge eleven, som kun har samisk undervisning 1,5 time i uken, og ingen andre enn samisklæreren som hun praktiserer språket med.

Rekordmange studerer samisk i videregående skole

Statistikk viser at elevtallet som leser samisk i grunnskoletrinnet har gått ned med 23 prosent i løpet av de siste fem årene, men antall elever som vil lese samisk på videregående skole har aldri vært høyere enn i år.

– Jo flere som lærer seg samisk, desto bedre for språkets tilstand, sier sametingspresident Egil Olli.

Sametingspresidenten er imponert over Anna Lanto som har utviklet god samisk muntlig språk, og ønsker henne lykke til med samisk opplæringen.

– Synes hun har veldig god språk, og det er bare å fortsette å snakke samisk, sier Olli.

Synlig språk kan dempe rasisme

Anna Lanto har et sterkt ønske om flytte nordover for å lære seg samisk flytende.

Hun støtter sametingspresidentens målsetninger for samisk språk som han la fram i sin nyttårstale.

Synliggjøring av samisk språk er den eneste måten å bli kvitt hverdagsrasisme og fordommer, mener Lanto.

– Det samiske språket skal brukes mye mer i det offentlige, sa sametingspresidenten i sin nyttårstale.

Nå setter Sametinget i gang språkkampanje for å få flere til å snakke samisk i forbindelse med språkåret, som igjen skal synliggjøre språkmangfoldet i Norge.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP