Hopp til innhold

Sametingspresident vil ha mere samisk

Sametingspresident Egil Olli vil at det samiske språket skal brukes mye mer i det offentlige og dette vil hindre mobbing.

Sametingspresident egil olli
Foto: tv-opptak / NRK

– Jeg mener at det samiske språket skal brukes mye mer i det offentlige, men også at samisk skal høres og sees i hverdagen. Etter min mening vil det hindre mobbing og gjøre samisk til et naturlig språk, slik at folk slutter å ødelegge samiske stedsnavnskilt og bekjempe det samiske språket, sa sametingspresidenten i sin nyttårstale.

Rett til å lære samisk

– Som barn bygger man opp tilhørighet til samisk språk, samisk kultur og samiske verdier. I meldingen om samisk barnehagetilbud foreslår vi blant annet at det burde slås fast ved lov at alle barn skal ha rett til å lære samisk i barnehagen.

Olli sa også at det er viktig for barn i byområdene, eller i hjemmene der norsk er hjemmespråk, at de helt fra begynnelsen av blir kjent med samisk språk slik at det blir naturlig for barna. Det ville oppmuntre både foreldre og barn til å fortsette med samisk i skolen.

Egil Olli ble valgt inn i Sametinget i 1989 og gir seg som sametingspolitiker etter 24 år. I sin nyttårstale valgte han å se 23 år tilbake i tiden, da han og mange andre politikere ble valgt inn i det første Sametinget som representant for samene.

– Året var 1989, og Norge hadde etter mange store demonstrasjoner innrømmet at samene har historisk tilhørighet til de landområdene som den norske staten er tuftet på, og at det er opp til oss, samene sjøl, å bevare og utvikle vårt eget språk, kultur og samfunnsliv. Det er i seg sjøl en naturlig tanke at et folk skal ha mulighet til å bestemme over egen utvikling, men på grunn av sterk fornorskning var denne tanken både fremmed og utfordrende for oss.

Takker dyktige politikere

– Jeg vil takke for den støtten og tilliten dere har vist meg helt fra begynnelsen av. Gjennom denne tiden har jeg fått jobbe sammen med flinke folk, og selv om vi ikke alltid er enige, så vet jeg at vi hele tiden har hatt samme mål – nemlig det å gi samiske barn, ungdom, voksne og våre eldre den støtten, de tjenestene og tilbudene som dekker deres behov på best mulig måte.

Han valgte også å takke de som jobber med språk og kultur.

– Jeg er også takknemlig for den støtten som det norske folket har vist Sametinget og det samiske folket, selv om det er noen som ønsker å legge ned vår felles røst, Sametinget, sa Olli.

En fin avskjedstale

NSRs parlemantariske leder Aili Keskitalo kaller nyttårstalen en fin avskjedstale.

– Egil Olli gir seg som sametingspolitiker nå til høsten og det var en fin personlig tale, med et tilbakeblikk på Sametingets utvikling siden 1989. Jeg savnet fremtidsvyer og hva Sametinget skal jobbe med videre, men dette var jo hans siste nyttårstale. Egil takket den samiske befolkningen på en verdig måte, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg