Ramona roper på hjelp fra forfedrene – har laget låt om sin fortvilelse

– Jeg vil ikke gi opp når min maadteraahka og maadterajja kjempet for at vi også skulle få lov til å holde på med rein, sier Ramona Linnea Kappfjell Sørfjell (23).

Maadteraahka betyr oldemor, og maadteraajja betyr oldefar på sørsamisk.

Ramona er oppvokst i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland, hvor generasjoner før henne også har drevet med rein.

Helt fra hun var liten har hun forstått at det er noe som truer deres levebrød.

Reinens beitemarker, familiens rasteplasser, deres gamle stier og fiskeplasser tas bit for bit.

– Arealet spises opp igjen og igjen og igjen. Til slutt har vi ikke noe mer areal å gå på, sier Ramona Linnea Kappfjell Sørfjell (23).

Det noe som nå truer Ramona sin families levebrød, er vindkraftverket som bygges på Øyfjellet.

• Les også: Stortinget behandler omstridt vindkraftutbygging

Generasjonene før henne ga ikke så lett opp når de støtte på utfordringer. Derfor ønsker også hun å fortsette kampen.

For noen uker siden tok hun turen til hovedstaden for å demonstrere utenfor Stortinget.

Stans i utbyggingen av vindkraftverket ble diskutert, men mindretallet vant ikke frem med sitt syn.

Flere lignende krav har heller ikke ført frem.

Nå tyr hun til musikken for å nå ut med sin bekymring, slik flere andre samiske musikere har gjort.

• Les også: På scenen med politisk budskap

– I sangen roper jeg på hjelp til maadteraahka

I samarbeid med Ole Henrik Bjørkmo Lifjell (Åvla) og Markus Thonhaugen (DJ Idja), har 23-åringen laget en låt som handler om disse naturinngrepene.

Låten er en fusion mellom synthwave, joik og pop.

Tittelen på låten er «Mother earth».

Utbygging av naturen er et dagsaktuelt tema, som opptar den unge musikeren. Det handler om vår felles arv, forklarer hun,

– Det ligger i den samiske naturtroen at vi skal ta vare på jorden og behandle den som den er, sier Ramona.

• Sveip for å se bilder av et knippe med «klima- og miljøartister»:

Ole Henrik Bjørkmo Lifjell (26), også kjent under artistnavnet Åvla, er også sterkt engasjert i den samme vindkraftsaken.

Han synes at denne måten å utnytte jorden på er farlig tankegang.

– Vi kan ikke fortsette å gjøre dette om vi skal ha en jordklode i fremtiden, sier Ole Henrik.

Dette får han støtte for i en fersk miljørapport fra WWF.

Der blir det slått fast at urbefolkninger og lokalsamfunn er gode voktere over naturen og forvalter den langsiktig og bærekraftig. For å bevare naturen for fremtiden, er den beste løsningen å overlate større deler av jordas landområder til urfolk, sier de i rapporten.

Selv om utbyggingen av vindkraftverket på Øyfjellet møter stor motstand, er det også mange i Vefsn kommune som ønsker vindindustrien velkommen.

• Les også: Utenlandske selskap eier over 60 prosent av vindkraften i Norge

Frykter for språkets framtid

Dersom vindkraftverket bygges, er det mer enn bare reindrifta som trues, mener Ramona.

Hun er redd for at dette også kan bli kroken på døra for hennes hjertespråk, det sørsamiske språket.

– Jeg er så redd for at det her er starten på noe større, sier Ramona.

Det sørsamiske språket er sterkt knyttet til reindriften. 23-åringen er redd for at også språket vil forsvinne dersom reindriften forsvinner.

Vil finne det samiske håpet

– Kanskje vi kan styre planeten bedre dersom vi vender om nå, sier Ole Henrik.

Hvordan kan vi få til å snu? Svaret på dette er at vi må tenke annerledes, forteller Ole Henrik.

De unge artistene ønsker også å tenne et samisk håp gjennom musikken. Et håp som vil få oss til å kjempe videre for våre tidligere generasjoners fortid og våre kommende generasjoners fremtid.

– Jeg håper at gjennom vår musikk, at samer kan finne håpet, og ikke gi opp, sier Ramona.