Hopp til innhold

Reindrifta vant ikke frem – utbyggingen på Øyfjellet får fortsette

Borgarting lagmannsrett avviste anken fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.

Anleggsarbeid ved Øyfjellet

NORGES STØRSTE: Norges største vindkraftanlegg bygges på Øyfjellet i Mosjøen i Nordland. Anlegget skal etter planen stå klart i 2022.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK

Det var i fjor at reineierne gikk til sak mot Eolus Vind og Øyfjellet Vind.

De krever midlertidig stans i utbyggingen av Øyfjellet vindkraftverk i Nordland.

Dette for å sikre at reindriftsområder ikke rekker å ødelegges av utbyggingen, mens de venter på svar fra regjeringen på klage om at utbyggingen er i strid med grunnloven.

Svaret fra domstolene er ikke bare et sviende nederlag for reinbeitedistriktet, de sitter også igjen med en regning på om lag 2 millioner kroner, skriver Ságat.

Lagmannsretten mener at den økonomiske ulempen utbygger påføres ved at anleggsarbeidet stanses midlertidig, er mye større enn ulempene som reindrifta påføres av utbyggingen.

Milliontap

Utbygger Øyfjellet Wind AS har frister som må overholdes i henhold til konsesjonen. De har også inngått avtale med smelteverk i Mosjøen.

Hvis disse ikke overholdes risikerer utbygger milliontap, påpeker lagmannsretten.

Retten slår også fast at området rundt Øyfjellet ikke er det mest sentrale av vinterbeitene til reindrifta.

Sint og oppgitt

Reineier Ole Henrik Kappfjell i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt tilbakeviser lagmannsrettens påstander.

Ole Henrik Kappfjell

OPPRØRT: Reineier Ole Henrik Kappfjell synes han snakker for døve ører når han forklarer reindriftas forvaltning av sine tradisjonelle flytteveier og beiteområder.

Foto: Liv Inger Somby

Landområder som andre tror står ubrukt, er der for å kunne veksle mellom flere områder når det er behov for det.

– Man kan ikke overbeite et område, og la et annet stå ubrukt, påpeker han.

Han er oppgitt over stor mangel på kunnskap om reindriftsnæringen.

– Det opprører meg at man i 2021 ikke har kommet særlig mye lenger for å trygge samiske bruksområder, slik de var for 100 eller 200 år siden. Jeg er skuffet og forbannet, sier Kappfjell.

– Fornøyd

Det svensk-tyske vindkraftselskapet Eolus Vind har fått konsesjon til å bygge 72 vindturbiner på Øyfjellet.

Johan Hammarqvist

FORNØYD: kommunikasjonssjef for Eolus Vind AB, Johan Hammarqvist er fornøyd med kjennelsen fra lagmannsretten.

Foto: Johan Funke / Eolus Vind AB

De er fornøyd med lagmannsrettens avgjørelse.

– I og med at vi fikk medhold i den forrige kjennelsen, forventet vi dette resultatet også i lagmannsretten. Prosjektet har stor betydning lokalt og det har vært en lang demokratisk prosess, sier kommunikasjonssjef for Eolus Vind AB, Johan Hammarqvist.

Han forstår likevel reindriftas frustrasjon.

– Fra prosjektets side har vi stor respekt for reindriftas betydning. Vi er overbevist om at det er mulig å oppnå sameksistens mellom reindrift og produksjon av fornybar energi, sier han.

Flere runder i retten

Reindrifta har fire uker på seg til å anke kjennelsen til Høyesterett.

Advokat Pål Gudesen

FLERE RUNDER I RETTEN: Reindriftas advokat Pål Gudesen forventer at Olje- og energidepartementet snart svarer på klagen fra reindrifta.

Foto: Dalan advokatfirma

– Dette skal vi tenke litt på før vi bestemmer oss, sier reindriftas advokat, Pål Gudesen.

Lagmannsretten kritiserer reindrifta for at de ennå ikke har opplyst om når søksmålet skal reises.

Der bommer de med kritikken, mener Gudesen.

– Vi har jo for over et år siden klaget inn gyldigheten av konsesjonen til departementet. Vi venter på resultater fra den, og må forholde oss til et svar på et eller annet tidspunkt. Saken vil uansett være gjenstand for en gyldighetsprøve for domstolene. Dette er ikke over enda, sier han.

Spent på Fosen-dom

Kappfjell følger også spent med på om reineiere i Trøndelag når frem overfor Høyesterett i sin kamp for å stanse vindkraftutbygging på Fosenhalvøya.

En seier til reindrifta i denne saken kan påvirke utbyggingen på Øyfjellet, tror han.

– Jeg har fortsatt et håp om at samene på Fosen kan vinne frem i Høyesterett. Det er det eneste jeg tror kan snu denne motgangen, sier han.

Reinflytting i Øyfjellområdet i Vefsn. Bildene er ikke fra selve planområdet for vindkraftanlegget.

REINENS FLYTTELEI: Tusenvis av rein flyttes årlig til sommerbeite og tilbake igjen til vinterbeite gjennom området der det nå bygges vindkraftverk på Øyfjellet. Våren 2020 var utbygger og reindrifta sterkt uenige om hvor lang anleggsstansen bør være når flyttingen pågår.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad