Hopp til innhold

Frp-representant om omstridt vindkraftverk: – Aldri møtt rein i området

Fra Stortingets talerstol hevdet Hanne Dyveke Søttar (Frp) at reinen plutselig dukket opp i området i 2018 med lastebil og ferger. – Arrogant og nedlatende, svarer Rødt.

Reinflytting i Øyfjellområdet i Vefsn. Bildene er ikke fra selve planområdet for vindkraftanlegget.

75 VINDTURBINER: Hver høst og vår flyttes tusenvis av rein mellom sommer- og vinterbeitene gjennom vindindustriområdet.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

– President, det her er snaufjell. Det er over 800 meter over havet og det er ikke noe særlig beiteområde. Og som jeg nevnte president så har det ikke vært rein der. Den dukket plutselig opp i 2018, for da ble reinen fraktet inn med lastebil og ferge. Og hvorfor, det kan man bare spekulere i.

Slik var deler av talen til stortingsrepresentant Søttar fra Stortingets talerstol under gårsdagens debatt om Øyfjellet vindkraftverk i Nordland.

Hanne Dyveke Søttar

Frp-REPRESENTANT: Hanne Dyveke Søttar.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Partiet Rødt hadde fremmet forslag om å be regjeringen omgjøre NVEs vedtak om å forlenge fristen for Øyfjellet vindkraftverk i Nordland.

Forslag ser derimot ikke ut til å få flertall før voteringen torsdag. Dermed fortsetter utbyggingen på Øyfjellet. Blant argumentene er at flertallet i Vefsn kommune var positive til utbygging.

– Nok et eksempel på uvitenhet

Området hvor vindkraftverket skal bygges, er midt i flytteveien til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.

Her skal rundt 2000 reinsdyr flyttes gjennom både vinter og vår, noe reindriftsutøverne i området har sagt er nærmest umulig etter utbyggingen.

– Jeg er ikke overrasket over at slike uttalelser kommer. Dette føyer seg inn i rekken av andre uttalelser som jeg må kalle dumskap.

Det sier Torstein Appfjell, leder i berørte Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, til NRK.

Torstein Appfjell, leder Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt

LEDER: Torstein Appfjell er leder i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Han mener at Søttars påstander er direkte løgn. Appfjell viser til at reindrifta bruker områdene vekselvis, og at de ikke er i de samme områdene hvert år og ikke hele tiden.

– Dette er nok et eksempel på uvitenhet om reindrift, sier Appfjell.

Frps representant Søttar er født og oppvokst i Mosjøen, som er kun noen få kilometer fra stridens kjerne, Øyfjellet.

Denne lokalkunnskapen påpekte hun også fra Stortingets talerstol.

– Jeg har gått mine turer oppe i Øyfjellet og jeg bor i Mosjøen i dag. Jeg kan med hånden på hjertet si at rein har jeg aldri møtt i det området, sa Søttar tirsdag fra talerstolen.

Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn

– Må forvente et minimum av redelighet

Blant tilhørerne i Stortinget tirsdag var Rødts leder Bjørnar Moxnes.

– Disse uttalelsene fra Søttar er arrogante og nedlatende. Vi må forvente et minimum av redelighet også fra Frps stortingsrepresentanter. Jeg forventer at Søttar går ut og dementerer sin påstand om at det ikke er rein i området, sier Moxnes til NRK.

Bjørnar Moxnes med apell under Øyfjellet-demonstrasjon utenfor Stortinget

STØTTE: Bjørnar Moxnes (Rødt) tok seg noen minutter til å holde en appell under tirsdagens markering mot Stortingets behandling av Øyfjellet-saken.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Uttalelsene fra talerstolen blir ikke Frps representant å trekke tilbake.

– Jeg har aldri sett rein der, og det stemmer. Jeg har også vært der oppe etter 2018, og har fortsatt ikke sett rein. Så aner ikke hvorfor jeg skal dementere en sånn uttalelse, sier Søttar.

Moxnes ber også om at Frps representant setter seg bedre inn i saken.

– Selv om hun ikke har sett rein på Øyfjellet, betyr ikke det at det ikke finnes rein der. Her må Søttar få litt voksenopplæring i hvordan reindrifta fungerer i sitt eget fylke.

Søttar påpeker at hun gjennom andre prosjekter har fått god innsikt i hvor arealkrevende reindriftsnæringen er.

– Det har vi fått presentert blant annet rundt jernbaneprosjekter i Nord-Norge.

I et møte med blant annet Torstein Appfjell, sametingspresident Aili Keskitalo og daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen redegjorde Appfjell mye for reindriftsproblematikken i området.

– Mye av den kunnskapen jeg har, har jeg fått ifra Appfjell selv, sier hun.

NRK forklarer

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Norge trenger mer fornybar energi i fremtiden. Vindkraft kan bidra til det. Men det tar plass.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

29.000 km2 av landet er egnet, har norske myndigheter hevdet. Det er et område på størrelse med Belgia.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Vindturbinene kan strekke seg mer enn 200 meter oppover og lager en svisjende lyd.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

De kan ta livet av planter og dyr og endre friluftslivet. Mange mener de er stygge.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Men de kan også redusere landets klimautslipp, gi inntekter og arbeidsplasser.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Nå skal mange anlegg snart stå ferdige. Når vindturbinene reises og blir synlige, vekker det reaksjoner. 

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Det har ført til økt motstand og en nasjonal aksjonsgruppe. De vil ha et oppgjør i retten.

– Vi vil beskytte dyr, fugleliv og helsa til folk

Eneste som har fått utsatt frist

I juni 2020 vedtok et enstemmig storting å ikke gi forlenget frist for driftsutsettelser for vindkraftverk. Etter dette vedtaket har åtte vindkraftverk søkt om utsettelser.

Syv søknader har fått avslag.

Øyfjellet Wind har derimot fått frist for oppstart forlenget til 30. desember 2022.

  • Se også: Her er det gitt vindkraftkonsesjoner i Norge:

De begrunner søknaden om utsatt oppstart med forsinkelser de selv ikke rår over. Koronaforsinkelser fra sentrale leverandører, ekstreme snømengder i fjellet og demonstrasjoner er blant begrunnelsene.

Fra Stortingets talerstol hevdet Hanne Dyveke Søttar (Frp) at reinen plutselig dukket opp i Øyfjellet-området i 2018 med lastebil og ferger.

Fra Stortingets talerstol hevdet Hanne Dyveke Søttar (Frp) at reinen plutselig dukket opp i Øyfjellet-området i 2018.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK