Hopp til innhold

På scenen med politisk budskap

Festspillene i Nord-Norge vartet i år opp med samisk musikk- og kunstkrutt av sjelden art.

LAPP AFFAIR - UNFINISHED BUSINESS

LAPP AFFAIR- UNFINISHED BUSINESS vil bli publisert på NRKs nett-tv senere i sommer.

En heftig nyproduksjon og en sjelden sammenslutning av Sápmis største artister i en nyskapende form! [...] Tidløs urkraft møter moderne arktisk pop og elektronika, med politisk brodd.

Festspillene i Nord-Norge om konsertforestillingen «Lapp affair»

De samiske protestkunstnerne Máret Anne Sara og Anders Sunna står i lag med de samiske artistene Sofia Jannok, Mari Boine og Elle Márja Eira for en unik og spesialsydd kunst- og musikkopplevelse.–

«Lapp affair» er navnet på deres kombinerte konsert- og utstillingstilbud, som ble arrangert fredag 24. juni i Harstad i forbindelse med Festspillene i Nord-Norge.

Konsertdelen med Sunna,Jannok, Boine, Sara og Eira vil bli publisert på NRKs nett-tv senere.

Mari Boine

Artisten Mari Boine i kjente omgivelser, men denne gangen i unikt samarbeid med to andre kvinnelige samiske artister.

Foto: NRK

– Eksepsjonelt

Elle Márjá Eira

MULTIMEDIALE KONSERTER: Sangerinnen og joikeren Elle Márjá Eira er blitt kjent for sine spesielle og kombinerte konsertopptredner med videovisninger.

Foto: Knut-Sverre Horn/NRK

– «Lapp affair» er en egenproduksjon, som betyr at vi setter gjerne sammen artister som ikke nødvendigvis har stått sammen på scenen tidligere.

– Dette gjør vi fordi vi ønsker å skape noe nytt – og se hva som skjer når artister møtes på en ny måte.

Dette sier Festspillene i Nord-Norges informasjonsansvarlig, Tone Anita Karlsen.

– Dette er en virkelig stor produksjon for festspillene som vi er veldig stolt av. At disse artistene møtes er eksepsjonelt. Dette kommer til å bli en forestilling publikum sent vil glemme, sier Karlsen.

  • Se og hør smakebit her:

Kunst og konsert i skjønn forening

Anders Sunna

IKKE REDD FOR Å PROVOSERE: – Jeg kan ikke styre hvordan folk oppfatter min kunst, har den svensksamiske kunstneren Anders Sunna tidligere uttalt.

Foto: Martina Söderlind / Sameradion & SVT Sápmi

– Anders Sunna og Máret Anne Sara er jo kjent for kunst med politisk brodd, sier Tone Anita Karlsen.

– Spesielt Sunnas kunst kan oppfattes som noe kontroversiell, med eksempelvis hans utstoppede ryper med håndgranater og tidsinnstilte bomber. Har dere tenkt på eventuell kritikk av festspillene for å stille ut slikt?

– Utstillingen kan kanskje skape reaksjoner. Men Festspillene i Nord-Norge er ikke redd for kritikk. Vår holdning er at vi ønsker å skape debatt med kunsten vi viser, sier Karlsen.

Åpning av de 52. festspillene i Nord-Norge.

Se video fra åpningen av Festspillene i Nord-Norge 2016.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.