Hopp til innhold

– Jeg burde ha reagert mot hetsen

Sametingspresident Egil Olli forstår at partikolleger reagerer på at han ikke sa noe om samehetsen i Trondheim.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Kenneth Hætta

– Jeg har ingen vanskeligheter med å forstå at våre folk reagerer, sier han til NRK.

Tirsdag skrev Inger Marit Eira-Åhrén dette innlegget på Arbeiderpartiets nettsted « Mitt Sápmi » (ekstern lenke):

«Jeg synes det er merkelig at vår Ap sametingspresident ikke har markert motstand mot rasehetsen Eli Anne Nystad ble utsatt for. Mange spør meg hvorfor presidenten ikke har uttalt seg...»

– Fikk mange spørsmål

Eira-Åhrén ble nylig nominert på 2. plass på Aps liste i sørsamevalgkretsen. Hun var før nominasjonen også en av de mest aktuelle presidentkandidatene for partiet.

– Jeg fikk mange spørsmål fra folk om hvorfor presidenten ikke var på banen. Derfor skrev jeg innlegget, sier hun til NRK.

Mandag sto karasjokjenta Eli Anne Nystad fram i NRK og fortalte om hetsen hun ble utsatt for i Trondheim fordi hun er same . Saken sjokkerte hele landet.

Visste ikke om innlegget

Egil Olli sier han ikke var klar over at Inger Marit Eira-Åhrén hadde skrevet innlegget på nettstedet.

Inger Marit Eira-Åhren

Inger Marit Eira-Åhrén.

Foto: privat
Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Laila Susanne Vars

Láilá Susanne Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ingen i partiet har tatt kontakt med meg om innlegget på nettsiden, sier han.

Presidenten sier han heller ikke var klar over at Aps parlamentariske leder hadde kontaktet Eira-Åhrén vedrørende innlegget.

– Nei, det var jeg ikke, sier han.

– Hadde det ikke vært naturlig at Willy Ørnebakk snakket med deg ettersom innlegget handlet om sametingspresidenten?

– Det kan være, men i går var jeg ikke tilgjengelig på telefon, svarer Egil Olli.

Ap-topp kontaktet

Willy Ørnebakk er altså parlamentarisk leder for Aps sametingsgruppe. Onsdag ble han oppmerksom på nettinnlegget til Inger Marit Eira-Åhrén.

Han tok kontakt med partikollegen torsdag morgen, og partikollegen fjernet innlegget fra «Mitt Sápmi».

– Jeg spurte Inger Marit om hun var klar over at sametingsrådet hadde uttalt seg om saken. Og mens vi snakket fjernet hun innlegget, forteller Ørnebakk.

Hadde det ikke vært naturlig at du kontaktet sametingspresidenten om det Eira-Åhrén lurte på slik at presidenten selv kunne svare?

– Mitt anliggende var å fortelle henne at sametingsrådet hadde uttalt seg. Arbeidsdelingen i sametingsrådet har vært tema for flere diskusjonstemaer, og det er vel flere forskjellige syn på hvordan rådet som kollegium eller enkeltmedlemmer bør opptre. I denne saken har rådet uttalt seg, og det gjør man på vegne av alle, svarer Ørnebakk.

– Ikke blandet seg inn for presidenten

Han avviser at han har blandet seg inn i forhold som angår presidenten direkte.

– Nei, det kan jeg på ingen måte se at jeg har gjort, sier Ørnebakk.

– Hadde det ikke vært naturlig at presidenten selv kunne ha svart på spørsmålet som ble stilt i forhold til hans taushet på nettstedet?

– Det kan nok diskuteres. Min involvering var ene og alene for å sjekke ut om Inger Marit hadde fått med seg at sametingsrådet hadde vært ute i media, svarer Willy Ørnebakk.

Mandag ettermiddag kommenterte visepresident Láilá Susanne Vars (Árja) hetsen mot den unge samekvinnen.

– Hatefulle ytringer og vold er uakseptabelt uansett hvilken begrunnelse man har for å komme med slike ytringer og utøve voldelige handlinger, sa hun.

– Beklager

President Olli understreker at visepresidenten uttalte seg på vegne av sametingsrådet.

– Det visepresidenten sa om hendelsen var både sterkt og bra, og derfor så jeg ingen grunn til å si noe. I ettertid ser jeg imidlertid at også jeg burde ha reagert, og i dag beklager jeg at jeg ikke gjorde det, sier han til NRK.

Egil Olli forteller at han allerede på mandag var i kontakt med statsministerens kontor om hendelsen i Trondheim.

– Jeg er veldig glad for at statsministeren reagerte, sier han.

Sametingspresidenten sier det nå er viktig å støtte Eli Anne Nystad og andre som opplever hets på grunn av etnisitet.

– Nå må hele samfunnet stå samlet mot denne type hets. De som blir utsatt for dette, må få støtte fra alle i samfunnet. Derfor er det prisverdig at unge mennesker som opplever dette, forteller om slike ubehageligheter. Eli Anne skal vite at vi står bak henne, sier Egil Olli.

Aps nettsted Mitt Sápmi

Innlegget ble fjernet fra Aps nettsted torsdag morgen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK