Hopp til innhold

Overstrømmes av støtte

– Jeg tenkte ikke over at alle kommer til å reagere så sterkt som jeg gjorde, sier Eli Anne Nystad (23). I forrige uke ble hun forsøkt satt fyr ved et utested i Trondheim.

Eli Anne Nystad

– Jeg har vært ganske sliten. Telefonen har ringt i ett, og folk har skrevet både SMS og på Facebook. Jeg orker ikke telle antall meldinger, det er så mange, sier Eli Anne Nystad.

Foto: Kenneth Hætta

– Jeg har fått høre fra andre at jeg er tøff. Men jeg føler meg ikke som det, sier Eli Anne Nystad (23).

Hun er på vei til politistasjonen i Trondheim for å levere en anmeldelse på noe som kan være hatvold.

De nærmeste ble sjokkert over Facebook-statusen hun la ut natt til fredag etter at hun kom hjem. Nå vet hele Norge at hun ble forsøkt påtent på byen i Trondheim.

Jeg har aldri møtt så frekke folk som i natt. De var fra Oslo. De løfta meg opp og kasta meg rundt. Også sto de en hel gjeng rundt meg og lo. Fordi jeg hadde same-dialekt fra Finnmark, skrev hun.

Kjære Eli Anne. Jeg er en 71 år gammel pensjonist som bor i Steinkjer. Jeg er sjokkert

Melding

– Jeg ville bare at de skulle vite hva jeg hadde opplevd. Jeg tenkte ikke over at alle kommer til å reagere så sterkt som jeg gjorde, sier Nystad.

Natt til torsdag ble Eli Anne Nystad forsøkt påtent utenfor et utested i Trondheim.

Her blir Eli Anne Nystad forsøkt påtent utenfor et utested i Trondheim. Samejenta opplevde at hun ble trakassert og satt fyr på fordi hun var same.

Støtte

Etter Facebookstatusen har det flommet inn med støtteerklæringer.

– Jeg snakket med familien min om at det kanskje er best at hele Norge får vite om saken, slik at det kanskje blir gjort noe med - slik at det ikke skjer igjen.

– Det har vært folk hver dag som ringt, både media, venner og familie. Alle viser sin støtte.

Eli Anne Nystad har tatt seg en time fri fra førskolelærerutdanningen, hvor hun går en linje som er interkulturell og fokuserer på det flerkulturelle.

Siden det som skjedde torsdag i forrige uke har hun tenkt mye på nordmenns oppfatning av det å være same.

La oss håpe de skyldige blir straffet for dette

Melding

– Mye av informasjonen om samer i lærebøkene er feil. Det må gjøres drastiske endringer. Folk må få riktig informasjon. De vet bare om hvordan samene var for 200 år siden.

– Det er ikke mange som vet at vi ikke lever slik i dag. Jeg vet ikke om alle lærere i Norge tar kunnskap om samer like alvorlig heller, sier førskolelærerstudenten.

For lite fokus

Hun synes det har vært for lite fokus på rasisme mot samer.

– Det likt over hele landet. Enkelte aksepterer ikke samer.

– Hvis de hører meg snakke samisk i Tromsø, slenger de kommentarer etter meg. Jeg synes ikke det er hyggelig. Jeg synes ikke noen trenger å høre det. Folk må lære seg at det er ikke greit å si slikt til noen.

– Med tanke på det som skjedde 22. juli tenkte jeg faktisk at vi hadde kommet litt lenger, at folk ikke hadde sånne rasistiske holdninger og hadde blitt snillere. Men det virker ikke som det er noen endringer. Det virker som det er akkurat som før - hvis ikke verre, sier hun.

– Hva synes du bør gjøres?

– Informere barn, unge og voksne om samer slik at de ikke har en slik fremmedfrykt, slik at de ikke har så dårlige holdninger overfor oss, sier hun.

Vi er mange som sympatiserer med deg og som støtter deg

Melding

Noe bør gjøres

– Det skjedde ikke bare for tyve år siden, det skjedde med meg. Det er ikke noe greit. De bør gjøre noe for å stanse det her. Noe, i hvert fall.

– Kommer du fremdeles til å gå ut her i byen?

– Jeg vet ikke om jeg tør å gå ut med det første. Alle vet hvem jeg er, og jeg vet ikke hvor guttegjengen befinner seg. Kanskje de er der og venter på meg - jeg vet ikke.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK