Hopp til innhold

Sameminister sjokkert etter video

– En form for rasisme vi ikke kan akseptere, sier Rigmor Aasrud.

Rigmor Aasrud

Sameministeren reagerer sterkt på at en samejente ble forsøkt påtent i Trondheim sist uke.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Fornyingsminister Rigmor Aasrud, med ansvar for samepolitikken, reagerer med sjokk på videoen fra utestedet i Trondheim der en samejente blir forsøkt tent på, skriver Dagbladet.

– Jeg ble sjokkert over at folk faktisk kan finne på å gjøre sånne ting. Det er veldig, veldig ille. Hvis dette i tillegg er begrunnet med samisk bakgrunn, så er det en rasisme vi ikke kan akseptere, sier Aasrud til Dagbladet.

Prøvde å tenne på jakka hennes

Eli Anne Nystad.

Samejenta Eli Anne Nystad opplevde sist uke å bli tent på med lighter bakfra.

Foto: Privat

Det var sist torsdag at Karasjok-jenta Eli Anne Nystad (23) ble hånet og forsøkt påtent av en gjeng med gutter på utestedet «Downtown» i Trondheim sentrum. Hun holdt på å forlate utestedet, og sto å ventet på en venninne da trakasseringen skjedde.

Det hele startet med at gjengen gjorde narr av dialekten hennes, og trakasseringen eskalerte da de forsto at hun var samisk.


– En av guttene, som står bak meg, forsøker flere ganger å tenne på pelskragen i jakka mi med en lighter. Alle gangene kveler han selv flammene, men jeg tenker med gru på hva som kunne ha skjedd dersom jakka hadde blitt antent på alvor, sier hun.

Nå krever lederen i justiskomiteen på Stortinget at politiet setter saken på toppen av sin prioriteringsliste, forteller NRK Morgennytt tirsdag morgen.

I Trondheim svarer poltiet at de foreløpig ikke har fått inn noen anmeldelse, og at det derfor er for tidlig å si hvordan saken kommer til å prioritert.

Se TV saken her:

Reporter Ann Mariela Idivuoma

Reporter Mariela Idivuoma møtte samejenta noen dager etter hendelsen i Trondheim.


En slags redsel

Ministeren forteller at hun jevnlig får høre om samer som føler seg mobbet på grunn av etnisiteten.

Man hører for mye om at folk med samisk bakgrunn føler seg mobbet og trakassert. Vi har undersøkelser som viser at mange med samisk bagrunn føler det, og vi så det under debatten om hvorvidt Tromsø skulle bli tospråklig for halvannet år siden. Det er selvsagt lov til å diskutere, men i debatten var det ytringer som er vanskelig å akseptere, sier hun.

– Vi i majoriteten må bidra til at samisk kultur blir bedre kjent. Jeg tror slike saker er et uttrykk for en form for redsel. Det skapes mange myter om samene, sier Aasrud.

Halvparten av alle samer som bor i norske områder har opplevd å bli diskriminert. Det sier forsker Ketil Lenert Hansen ved Universitetet i Tromsø.

Han presenterer i dag ny forskning om hvordan samer blir diskrimert, bare noen dager etter at en samisk jente ble angrepet og trakassert utenfor et utested i Trondheim.

Se sjokkvideoen her:

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

SAMEHETS-081012W-ST2

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK