Hopp til innhold

– Rystende hets mot samejente

Her blir samejenta Eli forsøkt påtent. Se sjokkvideoen fra overvåkingskameraet.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Her blir den unge jenta forsøkt påtent av personen som står bak henne.

Kari Helene Partapuoli

Dette er en sak som må tas på alvor på toppnivå, sier Partapuoli i Antirasistisk senter.

Foto: NRK

Dette er en veldig grov sak, og Kari Helene Partapuoli fra Antirasistisk Senter reagerer sterkt på at en samejente ble forsøkt påtent på grunn av etnisitet.

– Jeg er glad for at hun har politianmeldt saken, og at hun er så åpen om dette, og forteller om det som har skjedd, sier Partapuoli.

I det siste har vi fått flere og flere henvendelser fra den samiske befolkningen fra nord, og det er bra at folk nå står fram, mener Partapuoli. Hun håper at det kan føre med seg noe positivt.

Statsministeren og likestillingsministeren må ta ansvar når det gjelder angrep på personer bare fordi de er samer, mener Antirasistisk Senter.

Prøvde å tenne på jakka hennes

Det var sist torsdag at Karasjok-jenta Eli Anne Nystad (23) ble hånet og forsøkt påtent av en gjeng med gutter på utestedet «Downtown» i Trondheim sentrum. Hun holdt på å forlate utestedet, og sto å ventet på en venninne da trakasseringen skjedde.

Det hele startet med at gjengen gjorde narr av dialekten hennes, og trakasseringen eskalerte da de forsto at hun var samisk.

Eli Anne Nystad.

Eli Anne Nystad (23).

Foto: Privat

– En av guttene, som står bak meg, forsøker flere ganger å tenne på pelskragen i jakka mi med en lighter. Alle gangene kveler han selv flammene, men jeg tenker med gru på hva som kunne ha skjedd dersom jakka hadde blitt antent på alvor, sier hun.

De hånet og knuffet henne i alle retninger. Men det skulle bli verre.

– Plutselig tar en av guttene tak i meg og løfter meg rett opp for så å slippe meg rett ned, slik at jeg faller ned på asfalten, forteller Nystad.

Nystad har tenkt å ta affære overfor de som utsatte henne for denne hetsingen natt til fredag, og hun anmelder saken.

– Et nasjonalt ansvar

– Jeg hører stadig om at mange opplever at man blir joiket etter, og at man får negative kommentarer hvis man er synlig samisk, forteller Partapuoli.

Dette er et nasjonalt ansvar på regjeringsnivå, og da er det både statsminister og likestillingsminister som må ta ansvar, uttrykker Partapuoli klart. Dette er en sak som må tas på alvor på toppnivå.

Hun har de siste årene jobbet med å sette seg inn i problematikken og samehatet mange opplever. Partapuoli har også vært i kontakt med Sametinget for å få klarhet i problemet.

Partapuoli ser nå at dette er et mye større problem enn først antatt, og at dette er noe de ikke har tatt på alvor før.

– Hatefulle ytringer er uakseptabelt

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) sier hun er rystet over det som har skjedd.

Laila Susanne Vars

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hatefulle ytringer og vold er uakseptabelt uansett hvilken begrunnelse man har for å komme med slike ytringer og utøve voldelige handlinger. Det skal ikke være slik at «såpass må en tåle når man er same», understreker Vars.

Visepresident Vars fordømmer rasistiske handlinger og berømmer de som står fram med sine historier.

Sametingsrådet har allerede vært i kontakt med Antirasistisk Senter og ønsker nå å se på mulighetene for mer samarbeid i bekjempelsen av den såkalte hverdagsrasismen som mange samer opplever.

– Rasisme forsvinner ikke av seg selv, og Sametingsrådet har tatt opp med Regjeringen at vi er bekymret for at det er såpass mange samer som opplever diskriminering og rasisme i Norge i dag. Vi har foreslått tiltak, særlig innenfor opplæring og informasjonsarbeid. Vi mener det er viktig at omverdenen får vite om hverdagsrasismen, og media spiller en viktig rolle, sier Vars.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK