Hopp til innhold

Ole Vig-prisen til samisk musiker

Agnete Johnsen får Ole Vig-prisen for hennes innsats å ha gitt psykisk sykdom en stemme i samfunnet.

Agnete Johnsen
Foto: Maja Suslin/TT, Henriksson, Janerik / NTB scanpix

Den samiske musikeren Agnete Johnsen representerte Norge i den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest.

– I tillegg til innsatsen innen kulturfeltet får Agnete Kristin Johnsen Ole Vig-prisen for å ha gitt psykisk sjukdom en stemme i samfunnsdebatten, skriver leder for Ole Vig-fondet, Robert Mulelid, i en pressemelding.

Prisen deles ut i Kimen kulturhus i Stjørdal 1. desember, og består av et diplom og 10.000 kroner.

Tidligere i oktober vant hun også Åpenhetsprisen for sin åpenhet rundt sin psykiske lidelse.

Kjent artist

Agnete Kristin Johnsen er en samisk musiker født i 1994 og er fra Nesseby i Finnmark. Hun startet sin musikkariere som frontfigur i gruppa The Black Sheeps, som vant Melodi Grand Prix junior i 2008.

Hun kom også på andre plass i Melodi Grand Prix i 2011, og vant konkurransen i 2016. Dermed var det hun som representerte Norge i den internasjonale musikkonkurransen Eurovision Song Contest.

– Agnete Kristin Johnsen er en av de fremste unge artistene i landet vårt. I lokalmiljøet i Nesseby og Tana er ho en inspirator for barn og unge, skriver Mulelid, og legger til:

– Hun er særlig bevisst om sin samiske bakgrunn, og er en sterk og tydelig talsperson for samisk kultur.

Korte nyheter

  • Vil bygge ny flyplass i Kautokeino

    NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet om behovet å etablere fylplass i Kautokeino.

    Våren 2024 legger regjeringen frem nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036.

    Reperesentant Maren Benedicte Nystad Storslett, forteller at Kautokeino har siden 50-tallet arbeidet med å åpne flyplassen i kommunen. Det er allerede ferdig anlagt flystripe på 1.100x 30 meter på grusdekket rullebane. Skriver Sagat

    Maren Benedicte Nystad Storslett
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK
  • Foxtrot-fierpmádat lea registrerejuvvon guđa politiijaguovllus Norggas

    Kripos duođaštii dán vahkku ahte Foxtrot-fierpmádat doaibmá Norggas.

    – Mii leat dán rádjai registreren doaimmaid olbmuin geain lea gullevašvuohta Foxtrot-fierpmádahkii guđa politiijaguovllus, dadjá Kripos-hoavda Kristin Kvigne.

    Son čatná ášši gos guokte olbmo jávke Tråantes njukčamánus ja narkotihkkaášši Romssas diibmá juovlamánus, Foxtrot-fierpmádaga doaimmaide Norggas.

    – Norggas lea dilli sullii seammalágan go Ruoŧas, gos mis leat duogášolbmot geat ásset olgoriikkas ja geat buori muddui stivrejit organiserejuvvon vearredaguid doppe. Duogášolbmot Ruoŧas stivrejit Tyrkias ja duogášolbmot Norggas fas Marokkos, dadjá Kvigne.

    Vearredahkkin lea duppal riikkavulošvuohta ja danin ii sáhte Norgga politiijat sin váldit gitta, vaikko vel sii leatge ohccojuvvon riikkaidgaskasaččat, lohká son.

    Politiijat deattuhit ahte ii leat seammá dilli gal Norggas go Ruoŧas.

    Loga olles ášši dárogilli.

    Kristin Kvigne, Kripos-sjef
    Foto: Daphne Steketee / NRK
  • Ny lov gir ikke-samiske elever rett til opplæring i samisk

    1. august 2024 trer den nye opplæringsloven i kraft, men mye av innholdet i dagens opplæringslov videreføres, melder Utdanningsdirektoratet.

    I oversikt over de viktigste endringene og de som gjelder skriftspråk og språkrettigheter framkommer det at:

    Retten til opplæring i og på samisk videreføres. Men i ny lov får ikke-samiske elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen rett til opplæring i samisk i videregående skole.

    Det er også tatt inn i loven at en del av opplæringen i samisk skal tilbys i et samiskspråklig miljø dersom det er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig.

    Elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn som går på skole i Troms og Finnmark fylke får rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen uavhengig av hvor mange elever per kommune eller skole som ønsker slik opplæring.

    Målet med den nye opplæringsloven er at ny lov skal være mer oppdatert, mer tilgjengelig, mer forståelig og mer tilpasset dagens samfunn og hverdagen i den norske opplæringssektoren.

    Det er også et mål å kunne bruke regelverket som styringsvirkemiddel når det er nødvendig og hensiktsmessig, opplyser Utdanningsdirektoratet.

    Ankarede-2023
    Foto: Inga Maret Solberg / NRK