Hopp til innhold

To partier støtter en sannhetskommisjon

Regjeringens støtteparti Venstre er og MDG er de første partiene på Stortinget som støtter etableringen av en kommisjon, som skal granske fornorskningen av samene og kvenene.

Rasmus Hansson (Mdg) og Trine Skei Grande (V).

STØTTER EN KOMMISJON: Plenum i Stortinget skal i juni stemme over forslaget om det skal etableres en sannhetskommisjon. Rasmus Hanson i Miljøpartiet De Grønne og Trine Skei Grande i Venstre sier ja.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Venstre kommer til å gå inn for det. Vi trenger helt klart en granskning av en prosess. Fornorskningspolitikken er en skamplett i norsk historie. Derfor handler det om å få en ordentlig granskning for å få frem det historiske grunnlaget både for rasismen og nasjonalismen som ligger bak, men også konsekvensene av denne politikken.

Det sier Venstres nestleder Ola Elvestuen til NRK Sápmi.

MDG støtter også forslaget

Rasmus Hanson er den eneste stortingsrepresentanten i Miljøpartiet De Grønne. Han støtter også etableringen av en slik kommisjon.

– Det vil være en naturlig måte å få frem hva som har hendt. Dette vil forbedre situasjonen både for nordmenn, kvener og samer, sier Hansson.

 Hans Fredrik Grøvan

STØTTER: Hans Fredrik Grøvan (Krf) vil gjerne ha en sannhetskommisjon.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Venstre og Kristelig folkeparti (Krf) inngår i det parlamentariske grunnlaget for en borgerlig regjering i Norge. De regnes som støttepartier for regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.

Krf sin stortingsgruppe vil behandle spørsmålet i neste uke. Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan sier han er positiv til en slik kommisjon.

– En slik kommisjon vil gi ny kunnskap. Det som kom frem under høringen har gjort et sterkt inntrykk på meg, sier Grøvan.

Jan Henrik Fredriksen (Frp) og Per Olaf Lundteigen (Sp)

BESTEMMER SEG SNART: Frps Jan Henrik Fredriksen og Sps Per Olaf Lundteigen er to av de 169 stortingsrepresentantene som i juni skal behandle forslaget om en etablering av en sannhets- og forsoningskommisjon.

Foto: Kristin Forland (NRK), Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Per Olaf Lundteigen (Sp) opplyser til NRK at partiet hans ennå ikke bestemt seg for et standpunkt i saken. Han selv vet hva han vil stemme, men vil ennå ikke fortelle hva.

Jan Henrik Fredriksen (Frp) mener en slik kommisjon er overflødig. Han sier til NRK at han vil anmode de andre representantene i partiet til å stemme nei.

– Det er ingen tvil om at samene og kvenene er urettferdig behandlet, men dette vet vi jo fra før, understreker Fredriksen.

Samene og kvenene er enige

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holdt mandag en høring på mandag.

Temaet for høringen var et representantforslag fra SVs stortingsrepresentanter Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om at Stortinget skal etablere en kommisjon som gransker fornorskningen av samene og kvenene.

Stortingshøring om fornorskning av samene og kvenene

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite lyttet på mandag til hva de samiske og kvenske tidsvitnene hadde å fortelle.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

29 tidsvitner og representanter for organisasjoner, institusjoner, kommuner og fylkeskommuner deltok i høringen.

Av disse var det bare Norsk finskforbund som mente at en kommisjon var overflødig. De andre svarte et unisont ja på spørsmålet. Flere tidsvitner kunne fortelle at fornorskningen på ingen måte er over.

Leder for Noereh Dávvet Bruun-Solbakk hilser på leder for kontrollkomiteen Martin Kolberg

GJORDE INNTRYKK: Noereh-leder Dávvet Bruun-Solbakks innlegg gjorde inntrykk på kontrollkomiteens leder, Martin Kolberg. Her hilser de på hverandre.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Vi unge opplever at vi blir latterliggjort når vi kler på oss i kofte når vi bare vil feire vår egen kultur og identitet, fortalte leder for ungdomsorganisasjonen Noereh, Dávvet Bruun-Solbakk.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Martin Kolberg (Ap) sier kom mange sterke vitnesbyrd under høringen.

– Det er mange dramatiske beretninger som kom frem, og som viser hvor alvorlig det samiske folk tar dette fortsatt i dag. Denne høringen viser hvor uforløst det er egentlig, uttalte Kolberg til NRK Sápmi.

– De mest aktive uttalte seg

Høyres Michael Tetzschner avviser på sin side forslaget. Han mener at høringen ikke er representativ for folkemeningen.

– Det er de som er mest aktive for standpunktet som vil målbære det i Stortinget. Vi har kontakt med andre samer og kvener som ikke føler det på samme måten, sier Høyre-representanten.

Michael Tetzschner

OVERFLØDIG KOMMISJON: Høyres Michael Tetzschner mener det ikke er behov for en samisk/kvensk sannhetskommisjon.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Tetzchner viser til at kong Harald beklaget behandlingen av samene i 1997, at det har vært gitt erstatning til samer som ikke fikk god nok utdannelse, opprettelsen av Sametinget og at samisk kultur og språk har fått vern i grunnloven.

– Jeg mener allerede at majoritetssamfunnet har utviklet en forståelse for minoritetssamfunnet, sier Tetzschner,

Kirsti Bergstø

Forslagsstiller Kirsti Bergstø (SV) fulgte med på kontroll- og konstitusjonskomiteens høring på mandag.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Han spør samtidig om en kommisjon kan bidra til å opprettholde splittelsen mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vil legge frem sitt standpunkt til stortingets plenum før 21. juni.

– Når de ungdomsorganisasjonene er så tydelig på at man trenger en sannhetskommisjon for å få frem stolthet og fjerne skam, for å få klarlagt vei for identitet, så tror jeg gjør det gjør et stort inntrykk på komiteen. Jeg tror komiteen i dag har fått klar beskjed om at det er nødvendig med en sannhetskommisjon, sier forslagsstiller Kirsti Bergstø.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK