NRK Meny
Normal

Stortingshøring: – Fornorskningen går over landegrensene

Under åpen høring på Stortinget tok det finske Sametingets representant til ordet for at fornorskning og forfinskning har ført til splittelser spesielt i grenseområdene.

Martin Kolberg i komitemøte med sametingsrepresentant Inger Eline Eriksen Fjellgren i bakgrunnen

KONTROLLKOMITEEN: Lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg, har mandag stilt mange spørsmål til de forskjellige institusjonene og foreningene som har uttalt seg om behovet for en sannhets- og forsoningskommisjon om fornorskningen av samene og kvenene.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Statsgrensene er veldig tydelige. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg er fra Njuorggán i Finland, som er helt inntil grensen, men jeg ble ikke kjent med mine jevnaldrende på den andre siden av grensen før jeg ble over 20 år gammel, forteller Aslak Holmberg.

Holmberg har kommet til Oslo og Stortinget som representant for det finske Sametinget. Der arrangerer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpen høring om en sannhets- og forsoningskommisjon om fornorskningen av samene og kvenene i Norge.

Aslak Holmberg

GRENSEBOER: Aslak Holmberg representerer det finske Sametinget, og er oppvokst på grensen mellom Finland og Norge. Han mener at statenes politikk merkes spesielt godt i de områdene.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Den finske sametingsrepresentanten mener at fornorskningen har påvirket den finske politikken, og også motsatt. Det kjenner man sterkest på i grenseområdene.

– Samfunnene har blitt splittet av fornorskningspolitikken og forfinskningspolitikken, sier Holmberg.

Vil ha samarbeid landene i mellom

En sannhetskommisjon om fornorskningen er derfor nødvendig, ifølge han. For både i Finland og Sverige er lignende prosesser satt i gang.

– Dermed ville det også være naturlig med et samarbeid landene i mellom, mener sametingsrepresentanten fra den finske delen av Sápmi.

Samerådets Eirik Larsen

ØNSKER SAMARBEID: Samerådets Eirik Larsen mener at det er naturlig med samarbeid over landegrensene, i og med at det er lignenede prosesser på gang i både Finland og Sverige.

Foto: Stortingets nett-tv-tjeneste / Stortinget

Han får støtte av Eirik Larsen, leder for menneskerettsavdelingen i Samerådet.

– Vi ønsker at det skal være en slags felleskommisjon mellom landene, og det er svært viktig at det ikke tas en beslutning uten tett dialog med Sametinget, både i spørsmålet om det skal opprettes en kommisjon, og i granskingsarbeidet, sier Larsen.

Sametinget og Norske kveners forbund vil ha granskning

Hverken samer eller kvener føler seg forsonet med staten, ifølge det norske Sametinget og Norske kveners forbund (Ruijan Kveeniliitto).

– Det handler om anerkjennelse. For kvenene har det ikke vært noen beklagelse fra myndighetene. Ved å sette ned en sannhetskommisjon vil vi få en annerkjennelse av fornorskningen av kvener og samer har funnet sted, sier lederen for Norske kveners forbund, Hilja Huru.

Hilja Huru snakker i mikrofon i Stortingets høringssal

– ALDRI FÅTT BEKLAGELSE: Leder for Norske kveners forbund, Hilja Huru, mener en sannhetskommisjon vil være en anerkjennelse av at det har vært en historisk assimileringspolitikk mot kvener og samer i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Etter denne høringen så vil jeg at stortingsrepresentantene skal tenke «Har vi behov for forsoning?», sier sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren.

Stor enighet

Alle som så langt har talt under høringen før klokken 15 på mandag, har sagt at de ønsker en sannhets- og forsoningskommisjon, utenom Norsk-finsk forbund.

– Tiden er inne for å se fremover. Forslaget bygger på en offerrolle, som vi ikke ønsker å ta, sier forbundsleder i Norsk-finsk forbund, Nils Petter Pedersen.

Leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg, mener det de så langt har hørt viser at det vil være riktig med en sannhetskommisjon.

– Det som blir diskusjonen i komiteen fremover blir hva slags kommisjon, og hva skal være mandatet. Derfor stresset jeg representantene fra fylkeskommunene, om at man må finne balansen mellom fortid og fremtid, sier Kolberg.

– Det vil være ganske viktig, slik at vi ikke om 25 år igjen ser at dette ikke går som det skal, legger Kolberg til.