Hopp til innhold

Stortingshøring: – Fornorskningen går over landegrensene

Under åpen høring på Stortinget tok det finske Sametingets representant til ordet for at fornorskning og forfinskning har ført til splittelser spesielt i grenseområdene.

Martin Kolberg i komitemøte med sametingsrepresentant Inger Eline Eriksen Fjellgren i bakgrunnen

KONTROLLKOMITEEN: Lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg, har mandag stilt mange spørsmål til de forskjellige institusjonene og foreningene som har uttalt seg om behovet for en sannhets- og forsoningskommisjon om fornorskningen av samene og kvenene.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Statsgrensene er veldig tydelige. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg er fra Njuorggán i Finland, som er helt inntil grensen, men jeg ble ikke kjent med mine jevnaldrende på den andre siden av grensen før jeg ble over 20 år gammel, forteller Aslak Holmberg.

Holmberg har kommet til Oslo og Stortinget som representant for det finske Sametinget. Der arrangerer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpen høring om en sannhets- og forsoningskommisjon om fornorskningen av samene og kvenene i Norge.

Aslak Holmberg

GRENSEBOER: Aslak Holmberg representerer det finske Sametinget, og er oppvokst på grensen mellom Finland og Norge. Han mener at statenes politikk merkes spesielt godt i de områdene.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Den finske sametingsrepresentanten mener at fornorskningen har påvirket den finske politikken, og også motsatt. Det kjenner man sterkest på i grenseområdene.

– Samfunnene har blitt splittet av fornorskningspolitikken og forfinskningspolitikken, sier Holmberg.

Vil ha samarbeid landene i mellom

En sannhetskommisjon om fornorskningen er derfor nødvendig, ifølge han. For både i Finland og Sverige er lignende prosesser satt i gang.

– Dermed ville det også være naturlig med et samarbeid landene i mellom, mener sametingsrepresentanten fra den finske delen av Sápmi.

Samerådets Eirik Larsen

ØNSKER SAMARBEID: Samerådets Eirik Larsen mener at det er naturlig med samarbeid over landegrensene, i og med at det er lignenede prosesser på gang i både Finland og Sverige.

Foto: Stortingets nett-tv-tjeneste / Stortinget

Han får støtte av Eirik Larsen, leder for menneskerettsavdelingen i Samerådet.

– Vi ønsker at det skal være en slags felleskommisjon mellom landene, og det er svært viktig at det ikke tas en beslutning uten tett dialog med Sametinget, både i spørsmålet om det skal opprettes en kommisjon, og i granskingsarbeidet, sier Larsen.

Sametinget og Norske kveners forbund vil ha granskning

Hverken samer eller kvener føler seg forsonet med staten, ifølge det norske Sametinget og Norske kveners forbund (Ruijan Kveeniliitto).

– Det handler om anerkjennelse. For kvenene har det ikke vært noen beklagelse fra myndighetene. Ved å sette ned en sannhetskommisjon vil vi få en annerkjennelse av fornorskningen av kvener og samer har funnet sted, sier lederen for Norske kveners forbund, Hilja Huru.

Hilja Huru snakker i mikrofon i Stortingets høringssal

– ALDRI FÅTT BEKLAGELSE: Leder for Norske kveners forbund, Hilja Huru, mener en sannhetskommisjon vil være en anerkjennelse av at det har vært en historisk assimileringspolitikk mot kvener og samer i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Etter denne høringen så vil jeg at stortingsrepresentantene skal tenke «Har vi behov for forsoning?», sier sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren.

Stor enighet

Alle som så langt har talt under høringen før klokken 15 på mandag, har sagt at de ønsker en sannhets- og forsoningskommisjon, utenom Norsk-finsk forbund.

– Tiden er inne for å se fremover. Forslaget bygger på en offerrolle, som vi ikke ønsker å ta, sier forbundsleder i Norsk-finsk forbund, Nils Petter Pedersen.

Leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg, mener det de så langt har hørt viser at det vil være riktig med en sannhetskommisjon.

– Det som blir diskusjonen i komiteen fremover blir hva slags kommisjon, og hva skal være mandatet. Derfor stresset jeg representantene fra fylkeskommunene, om at man må finne balansen mellom fortid og fremtid, sier Kolberg.

– Det vil være ganske viktig, slik at vi ikke om 25 år igjen ser at dette ikke går som det skal, legger Kolberg til.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK