Hopp til innhold

Unge føler fortsatt på fornorskningen: – Opplever å bli latterliggjort for å gå i kofte

Samisk ungdom kjenner fortsatt fornorskningen på kroppen den dag i dag, ifølge ungdomsorganisasjonen Noereh.

Leder for Noereh Dávvet Bruun-Solbakk hilser på leder for kontrollkomiteen Martin Kolberg

GJORDE INNTRYKK: Noereh-leder Dávvet Bruun-Solbakks innlegg gjorde inntrykk på kontrollkomiteens leder, Martin Kolberg. Her hilser de på hverandre.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Vi unge opplever at vi blir latterliggjort når vi kler på oss kofte, og bare vil feire vår egen kultur og identitet, forteller leder for ungdomsorganisasjonen Noereh, Dávvet Bruun-Solbakk.

Han representerte de unge samene, for organisasjonen Noereh, under den åpne høringen på Stortinget på mandag. Der høringen dreide seg om SV-representantenes forslag om å opprette en sannhetskommisjon om den hundre årige fornorskningen av samene.

Noereh-lederen mener at kunnskapen i Norge om fornorskningstiden er for dårlig, og tok til ordet for at mange unge har mistet en viktig del av sin identitet.

Det samiske språket.

– Det er mange som ikke har lært samisk fra barnsbein av, og har senere måttet lære seg det, og på den måten mistet identiteten sin, sier Bruun-Solbakk.

– Dramatiske beretninger

Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder, Martin Kolberg, mener at dagens høring viser at det fortsatt behov for å gjøre mer fra statens side for å bedre samenes situasjon i Norge.

Noereh og Sametingets eldreråd holder innlegg under åpen høring på Stortinget

ELDRE OG UNGE SAMMEN: Sametingets eldreråd og ungdomsorganisasjonen Noereh hadde innlegg samtidig under høringen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det er mange dramatiske beretninger som kommer, som viser hvor alvorlig det samiske folk tar dette fortsatt i dag. Denne høringen viser hvor uforløst det er egentlig, sier Kolberg.

Han sier at høringen viser at det ikke er enighet mellom samene og statsmakten om hvorvidt Norge allerede har gjort nok for å rette opp i gammel urett.

– Der er det nok en dimensjon mellom den samiske befolkningen og den sentrale statsmakten, som nok ikke er på plass, for mange i den sentrale statsmakten mener at dette er tilfredsstillende løst nå, men vi hører her nå at så ikke er tilfelle.

– Det er det vi må ha respekt for, for et demokratisk samfunn har en sterk forpliktelse om å ivareta sine minoriteter, understreker Martin Kolberg til NRK.

Ifølge Kolberg gjorde de unges innlegg inntrykk.

– Det var derfor jeg var veldig på dem, og de fastholdt på sine forklaringer.

– En kommisjon for stolthet

En av forslagsstillerne til sannhetskommisjonen er Kirsti Bergstø (SV), fra Nesseby i Finnmark.

De unges innlegg tror hun vil være avgjørende for hvilken innstilling komiteen vil gi til Stortinget.

– Når de ungdomsorganisasjonene er så tydelig på at man trenger en sannhetskommisjon for å få frem stolthet og fjerne skam, for å få klarlagt vei for identitet, det tror jeg gjør stort inntrykk på komiteen. Jeg tror komiteen i dag har fått klar beskjed om at det er nødvendig med en sannhetskommisjon, sier Bergstø.

Kirsti Bergstø

– KLAR BESKJED: Forslagsstiller Kirsti Bergstø (SV) mener at Stortingets kontrollkomité i dag har fått klar beskjed om nødvendigheten av en sannhetskommisjon.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.