– Budsjettsprekken er på ti millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett.
Det sier økonomileder i Tysfjord kommune, Idar Kintel, om uenigheten om Stetindhallens budsjettsprekk.
Uenige om budsjettsprekk
Tidligere denne måneden opplyste kontrollutvalget i Tysfjord at byggingen av en flerbrukshall i Kjøpsvik ble ti millioner kroner dyrere enn først planlagt.
Ordfører Tor Asgeir Johansen, som også er styremedlem i Stetindhallen KF, ville først ikke kommentere saken. Senere avviste han at det er snakk om slike summer, og hevdet at budsjettsprekken er på fem millioner kroner.
Årsaken til dette er at kommunestyret, en måned etter at byggingen startet, vedtok å øke kommunens andel fra 2,75 millioner kroner til 7,5 millioner.
– Riktig å sammenligne med opprinnelig budsjett
Kintel forklarer at det riktige er å sammenligne med det opprinnelige budsjettet, og ikke et revidert budsjett.
– Det opprinnelige budsjettet fastsetter hva hallen skal koste. Alt utover det blir budsjettsprekk.
– Om man senere velger å øke budsjettet, vil det likevel gå utover den opprinnelige kostnadsrammen. Det er det man har planlagt.
Stetindhallen skulle i utgangspunktet koste 22,8 millioner kroner å sette opp. Kommunestyret vedtok å øke kostnadsrammen til 27,6 millioner, men sluttsummen endte på 32,8 millioner kroner, opplyser Kintel.
Tallene han viser til er kommunens egne regnskapstall, som er godkjent av kommunens revisor.
– Ti millioner er riktig
Økonomileder forstår utregningen til ordføreren, men mener likevel at ti millioner kroner er det riktige tallet.
– Men jeg forstår ordførerens beregning på fem millioner, som er tallet dersom man sammenligner med revidert budsjett, forklarer Kintel.
– 4,5 ganger dyrere
Kommunens kostnad skulle være på 2,75 millioner kroner da kommunen bestemte seg for å bygge hallen, men kommunestyret økte denne andelen til 7,5 millioner kroner én måned etter byggestart.
– Det endelige tallet viser at kommunens andel havnet på 12,7 millioner kroner. Hallen ble 4,5 ganger dyrere for kommunen i forhold til det opprinnelige budsjettet, opplyser Idar Kintel.
– En god sak
Dårlig planlegging og økonomistyring er grunnen, mener han.
– Slik som kontrollutvalget sier så er det er åpenbart at planleggingen og økonomistyringen har vært dårlig. Det er synd at en så ellers god sak for kommunen kommer i et dårlig lys på grunn av slike forhold.
Sekssifret rentekostnad
Men kostandene stopper ikke der.
– Kommunen har måttet låne penger for å betale den kommunale andelen på 12,7 millioner kroner. Det koster kommunen 200.000 kroner i året, avslutter Kintel.