Hopp til innhold

Her planlegges det 300 meter høye vindturbiner: – Galskap

Samtidig som det jobbes for å få Finnskogen på UNESCOs verdensarvliste, planlegges det å bygge gigantiske vindturbiner her.

Beboere på Finnskogen reagerer på planer om vindkraftverk i Sverige.

På Tobaksberget på andre siden av Utgardsjøen ønsker et svensk selskap å bygge vindturbiner. I sjøen går grensa mellom Norge og Sverige.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Tor Rønning peker på en topp sørøst for Utgardsjøen på Brødbøl på Austmarka i Kongsvinger kommune.

– Der på den åsen, vil de bygge vindturbinene.

Toppen han peker på ligger i Sverige. Området på begge sider av grensa er en del av Finnskogen.

Han synes ikke at vindturbiner passer inn i dette området.

– Det er galskap. Finnskogen er stillhet, ro og uberørt natur.

Rønning mener et vindkraftverk vil ødelegge det som folk setter pris på ved Finnskogen.

Tor Rønning reagerer på planer om vindkraftverk i Sverige.

Tor Rønning tror det blir vanskelig å drive turisme i området hvis det bygges vindturbiner i området.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Han har drevet hytteutleie i flere år. En måned før vindkraftplanene ble kjent, overdro han drifta til sønnen.

– Nå står alt på vent. Sønnen min som er tømrer hadde store planer om å pusse opp hyttene, men vi har ikke tro på at noen vil leie dem hvis vi får vindturbiner på andre siden av sjøen, sier Rønning.

Vindturbin 700 meter fra grensa

Et svensk vindkraftselskap har planer om å bygge et vindkraftverk nær riksgrensa.

Nærmeste turbin skal etter planen kunne bygges 700 meter fra grensa til Norge.

Selskapet LandInfra ønsker å bygge inntil 23 vindturbiner som skal kunne være opptil 300 meter høye.

Våre planer om ny vindkraft i Eda og Arvika kommuner er en del av en større satsing på bærekraftig energi i det vestlige Värmland, og vi vil gjøre alt vi kan for å minimere påvirkningen så mye som mulig, sier Mattias Hennius, kommunikasjonsdirektør i LandInfra Energy AB.

Det var avisa Mitt Kongsvinger som omtalte denne saken først, og Glåmdalen har også skrevet om dette tidligere.

Mattias Hennius, kommunikasjonsdirektør i LandInfra Energy AB

Mattias Hennius er kommunikasjonsdirektør i LandInfra Energy AB.

Regjeringa i Sverige mener at Sverige må nesten doble sin strømproduksjon innen år 2045.

Skal vi produsere ny strøm relativt raskt og til en konkurransedyktig pris, er vindkraft på land et veldig godt alternativ. Dette er bare en liten del av den store Finnskogen, sier Hennius.

Men naboene i Norge er opprørte. De har trommet sammen en gruppe som jobber for at disse planene ikke skal bli noe av.

Laila Lindberg har fin utsikt over Utgardsjøen fra gården. I 25 år har hun leid ut kanoer til turister.

Laila Lindberg reagerer på planer om vindkraftverk i Sverige.

Laila Lindberg som driver med kanoutleie tror ikke området blir like attraktivt for turister hvis det settes opp vindturbiner i området.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

– Hvis det blir vindturbiner, må vi legge ned. Ingen vil drive med padling rundt vindturbiner. Mange pleier å telte i området. Vi har skoleklasser og turister fra mange land. Det er stillheten, roen og mystikken som gjør dette området spesielt, sier Lindberg.

– Mange fordeler med vindkraft

LandInfra mener det er flere fordeler ved å bygge et vindkraftverk i dette området.

– Det er gode vindforhold, kommunen har identifisert en del av dette området for vindkraft og det er et område med store arealer med produksjonsskog, sier Hennius.

Skogsindustrikonsernet Stora Enso er eneste grunneier i dette området som ligger i Eda kommune i Sverige.

– Det at vi har en grunneier som ønsker å bruke grunnen sin til produksjon av fornybar strøm, er en fordel. Et vindkraftverk i dette området vil gi gode muligheter for produksjon av hydrogen i regionen, sier Hennius.

– Politikerne må bestemme seg

Marit Dahl i Bevar Finnskogen har kjempet mot vindturbiner på Finnskogen i 12 år.

Hun sier at interessen for å bygge ut vindkraft på Finnskogen er stor.

Dahl mener at politikerne i grensekommunene må bestemme seg for hva Finnskogen skal være i framtida.

Allerede er det bygget et vindkraftverk på Kjølaberget i Våler som også er en del av Finnskogen. Det ble satt i drift i 2020.

Byggingen av dette vindkraftverket førte blant annet til at Finnskogleden måtte legges om. Dahl tror at det må gjøres igjen hvis dette vindkraftverket blir noe av.

Marit Dahl i Bevar Finnskogen mener politikerne må finne ut hva Finnskogen skal være i framtida.

Marit Dahl i Bevar Finnskogen mener at det er viktig å ta vare på Finnskogens uten inngrep i naturen for kommende generasjoner. Her sammen med Albert Olav Jonsson og Elsa Dahl.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Både på norsk og svensk side jobbes det for å få deler av Finnskogen på UNESCOs verdensarvliste.

– Politikerne må komme må ta affære. De må ta et valg; Hva vil de med Finnskogen? Vil de ha Finnskogens varemerke med stillhet, ro og natur det ikke er gjort store inngrep i, eller vil de ha en Finnskogen med vindturbiner, sier Dahl.

Elin Såheim Bjørkli er Ap-ordfører i Kongsvinger.

Prinsipielt tror jeg alle partier sier nei til vindturbiner på Finnskogen. Og det er jo mange grunner til det. Finnskogen er et område som vi ønsker å verne og som det jobbes for å få på verdensarvlista.

Hun mener at Finnskogen har noe unikt som må tas vare på, og spesielt med tanke på skogfinnene og deres kulturarv.

Elin Såheim Bjørkli, ordfører i Kongsvinger (Ap).

Elin Såheim Bjørkli er ordfører (Ap) i Kongsvinger.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Det er en kulturhistorie og kulturarv som vi må ta vare på, og vi har urørt natur der som er mangelvare. Da er ikke vindturbiner noe som egentlig hører hjemme der.

Ordføreren vil ta opp denne saken i neste møte i ARKO-samarbeidet som omfatter et samarbeid mellom grensekommuner i Värmland i Sverige og Innlandet i Norge.

Selv om vindturbinene er planlagt på svensk side, har Norge mulighet til å påvirke prosessen gjennom Espoo-konvensjonen.

– Vi vil følge med og vi vil få en henvendelse fra Miljødirektoratet i forbindelse med høringen. Vi har ikke gjort noe formelt vedtak om hva vi i Kongsvinger mener om planene, men det vil vi gjøre når vi får henvendelsen, sier ordføreren.

Selskapet håper å ha en ferdig konsekvensutredning i løpet av vinteren 2024/2025. Målet er at byggingen skal starte i 2029 og at vindkraftverket står klart i 2031. Hvis det bygges maks ut vil vindkraftverket kunne produsere strøm nok tilsvarende behovet til 250.000-350.000 husstander.

Vi er fortsatt tidlig i tillatelsesprosessen. For øyeblikket pågår innhenting av informasjon om dyreliv og natur i området. Vi har også hatt info møter med folk som bor i nærheten og vi planlegger formelle høringsmøter til høsten, sier Hennius.

Les også Tilbydd 1 million kroner for å godta 285 meter høg vindturbin

Jarle Halsvik