Hopp til innhold

Ny optimisme ved Kunstskolen i Karasjok

Før jul i fjor var Kunstskolen i Karasjok ved randen av nedleggelse. Nå er fremtidstroen tilbake.

Else Marie Isaksen

Elev Else Marie Isaksen iferd med å lime sammen deler av et dukkehus, som skal være med i barneutstilling i begynnelsen av mars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Nå går det mot lysere tider både her inne og ute i naturen, sier rektor Eva Aira.

Eva Aira

Rektor Eva Aira.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Grunnen til den nye optimismen er først og fremst at offentlige finansiører rett før jul bevilget de midlene som skal til for sikre driften resten av skoleåret.

I tillegg ble det holdt en støttekonsert for skolen 16. januar. Dette har gitt mer enn 80.000 kroner i frisk kapital til skolen.

Skolen hadde kommet i pengeknipe på grunn av altfor få elever, noe som førte til at Utdanningsdirektoratet krevde å få tilbake noe av det bevilgede tilskuddet til skolen.

For å kunne drive skolen i det hele tatt, valgte rektor og en lærer å jobbe gratis. Men nå er den tunge tiden over, i hvertfall for denne gang.

– De rundt 80.000 kronene vi fikk fra støttekonserten betyr mye for oss. Nå kan vi blant annet gå til innkjøp av utstyr som vi ikke hadde råd til og vi kan drive en bedre markedsføring av skolen for å slippe å komme i samme situasjon som i høst, forklarer rektor Aira.

Åpen dag og barneutstilling

Det er bare seks elever ved Kunstskolen i Karasjok.

For tiden holder de på med å lage kunst som skal vises under åpen dag i februar og en barneutstilling i mars.

– Det jeg nå holder på med skal bli et dukkehus til barneutstillingen. Den skal ha et speil innvendig, slik at tilskuerne skal kunne se seg selv når de titter inn, forklarer elev Else Marie Isaksen.

Kunstskolen i Karasjok

Kunstskolen i Karasjok holder til i det som tidligere ble kalt for Den samiske folkehøgskole (DSF) i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Da NRK møtte henne før jul, før finansieringen av resten av skoleåret hadde kommet i orden, var det veldig trykket stemning blant både elever og lærere.

Nå er stemningen helt annerledes.

– Nå føler jeg at vi kan konsentrere oss om det vi skal lære, og ikke på om å redde skolen, sier hun.

Kunstskolen i Karasjok er toårig og gir undervisning på videregående skole nivå. Det gis bare undervisning i kunstfag, og ikke i fag som norsk, matematikk eller engelsk. Derfor gir ikke skolen noen studiepoeng.

Skolen kan imidlertid gjøre det lettere å komme inn i blant annet kunsthøgskoler.

Else Marie Isaksen tror at skolen kan bestå, hvis ting gjøres rett.

​– Jeg husker da vi før jul startet arbeidet med å redde skolen sammen med mange andre mennesker her i Karasjok, at det var flere som ikke visste at skolen eksisterte. Derfor må det jobbes knallhardt med å gjøre skolen mer kjent. Det er vi bare nødt til, ellers tror jeg ikke at skolen har noen fremtid, understreker Else Marie Isaksen.

Kunstskolen i Karasjok

Kunstskolen i Karasjok ligger midt i bygda. Til tross for dette er det ikke alle som vet at den eksisterer.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.