NRK Meny
Normal

– Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Havforskningsinstituttet avviser påstandene i en ny rapport om at kobberinnholdet i Nussirs utslipp vil være mindre belastende for Repparfjord enn tidligere antatt.

Grønn kobberstein

Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere dagbruddet i Kvalsund. (Illustrasjonsfoto.)

Foto: Bente Bjercke

– Kobberverdiene i fjordbunnen vil være så høye at bunndyrene vil dø. Rapporten endrer ikke vår konklusjon om at utslippene vil medføre en alvorlig og langvarig forurensning av Repparfjorden, sier marinbiolog Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet.

Jan Helge Fosså

Marinbiolog Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet mener rapporten bagatelliserer et alvorlig miljøproblem.

Foto: Bente Bjercke

Utlekkingstest på kobber

Det er Kjeøy Research and Education Center, KREC, som har gjort rapporten på oppdrag for Nussir ASA. Rapporten, som handler om utlekking av kobber i sjøvann, ble offentliggjort dagen før Miljøverndepartementet var på befaring i Kvalsund før påske.

– Vi har testet utlekking av kobber i sjøvann, gjennom en laktest. I en laktest tilføres væske til et materiale for å måle hva som kommer ut, såkalt utlaking. Gruveavgangen som testen er utført på, er produsert ved NTNU. Slik er den tilnærmet lik den avgangen som er planlagt fra Nussir, forklarer Dr. geokjemiker Ingar F. Walder fra KREC.

Walder bekrefter at KREC på eget initiativ har satt i gang et forsøksprosjekt med utlaking av kobber i sjøvann, og viser til oppdragsgiver Nussir ASA for ytterligere kommentarer vedrørende resultatene i rapporten.

Bagatelliserer et alvorlig miljøproblem


Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Havforskningsinstituttet vurdere KREC-rapporten.

KREC-rapporten konkluderer at kobberutlekkingen fra gruveavgangen fra Nussir og Ulveryggen vil være lavere enn det som fremkom i Nussirs 2000 sider lange konsekvensutredning. Utlakingsforsøkene ble gjort over en periode på 100 dager.

Ifølge rapporten vil det lekke ut mellom 21- 27 kg kobber i året. «Potensialet for utlekking er betydelig lavere enn tidligere antatt», konkluderer rapporten.

Marinbiolog Fosså er kristisk til hvordan konklusjonen i rapporten brukes.

– Jeg mener at dette er en bagatellisering av et alvorlig miljøproblem.

Administrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt, har ingen kommentar til dette.

Øystein Rushfeldt

Administrerende direktør i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, har lansert en rapport om kobberutlekking i sjøvann. I følge Rushfeldt viser rapporten at det vil bli mindre utlekking av kobber i Repparfjord enn tidligere antatt. Her er Rushfeldt fotografert under et folkemøte i Hammerfest.

Foto: Bente Bjercke

– Vi ville skaffe mer presis kunnskap om kobberutlekkingen, og håper at det ville være beroligende.

Giftige kobberkonsentrasjoner


Økotoksikolog Sonnich Meier fra Havforskningsinstituttet mener at KREC-testen viser at kobber lett lekker ut av gruveavgangen. Utlekkingen er giftig.

– Testen viser at kobberet er lett tilgjengelig for utlekking. Allerede etter et døgn er kobberkonsentrasjonen oppe på 12-15 milligram pr liter, hvilket også stemmer med porevannskonsentrasjonen, 13 milligram pr liter, som ble målt i konsekvensutredningen. Det er et nivå som tilsvarer klasse V, det vil si svært dårlig, i Klima- og forurensningstilsynets tilstandsklassifisering for miljø.

Sonnich Meier

– Testen viser at kobber er lett tilgjengelig for utlekking, sier økotoksikolog Sonnich Meier fra Havforskningsinstituttet. Kobberkonsentrasjonen er høy og giftig, mener havforskerene.

Foto: Bente Bjercke


«Frem til dag 60 og 70 kommer maksimumskonsentrasjonen av kobber opp i 30 milligram pr liter fra Ulveryggen og 40 milligram fra Nussir pr liter», skriver Havforskningsinstituttet i kommentaren som er sendt Fiskeri-og kystdepartementet.

«Dette er svært høye og giftige konsentrasjoner», fortsetter havforskerne.

– Kobberutlekkingen fra Nussir er marginalt høyere enn den fra Ulveryggen fordi mineralsammensetningen i de to fjellryggene er forskjellige, forklarer Rushfeldt.

Kobber fra elvene


KREC-rapporten viser at elvene som renner ut i Repparfjord bringer med seg 600 kg kobber i året. Rapporten argumenterer med at kobberutlekkingen fra gruvedriften er liten, sammenlignet med det som kommer fra elvene.

– At Repparfjorden er naturlig belastet med kobber fra før, betyr ikke at det vil være greit å gi Nussir en utslippstillatelse som ytterligere belaster fjorden, sier økotoksikolog Meier.

I en e-post til NRK Sapmi bekrefter Rushfeldt at KREC ikke har modellert hvordan kobberet fra gruvavgangen vil blande seg med sjøvann. «Kobbermineralers oppløsningshastighet i saltvann er lite kjent». Det står også at det er ikke foretatt toksikologiske undersøkelser.

– Utslippene av gruveslam vil pågå kontinuerlig. Den høyeste konsentrasjonen av kobber vil være der gruveutslippene pågår. Kobberet vil bli fortynnet i fjordens vannmasser, men det kommer an på mengden av finpartikler, og hvorledes de spres i fjorden, sier Meier.

Bunndyrene dør


E-posten fra Rushfeldt understreker at utlekkingsforsøkene ikke er gjort på porevann, det vil si, vannet som er på bunnen mellom sandkornene.

– Giftigheten i porevannet, og det vannet som er nærmest bunnen av fjorden der deponiet skal være, vil være så høyt at bunndyr som fjærmark og krepsdyr vil dø. Skyer med de fineste partiklene fra utslippet vil bli fraktet rundt i fjorden med strømmene. Kobberet som kommer med elvevannet vil hurtigere blande seg med sjøvannet, og fortynnes i fjordens overflatelag, sier marinbiolog Fosså.

Rein ved Repparfjorden

Kobberinnholdet i fjordbunnen vil bli så høyt at bunndyrene vil dø, sier havforskerne. Her rusler en rein langs Repparfjord.

Foto: Bente Bjercke

I Nussirs konskvensutredning står det at kobberinnholdet i gruveavfallet vil være tre ganger høyere enn Klima-og forurensninsdirektoratets (Klif) tilstandsklasse V, svært dårlig.

Det betyr akutt giftighet for bunndyr som fjærmark og krepsdyr.

Det er ventet at kobberinholdet i Nussirs avgang vil ligge mellom 300-700 milligram pr. kilo. Grenseverdien i marine sedimenter for Klifs dårligste miljøklasse, er 220 milligram pr. kilo.

Tonnevis med tungmetaller


Det vil bli tonnevis med tungmetaller i Repparfjorden om Nussir ASA får slippe ut gruveslammet i fjorden. I tillegg til kobber, vil gruveavfallet inneholde betydelige mengder andre tungmetaller påpeker Havforskningsinstituttet.

Folldal Verk

Det vil bli tonnevis med tungmetaller i Repparfjorden om Nussir ASA får slippe ut gruveslammet i fjorden. Her er det gamle gruveområdet til Folldal verk.

Foto: Bente Bjercke

«De årlige utslippene, basert på verdiene fra Nussirs konsekvensutredning, vil være 240 tonn nikkel, 588 tonn krom og 1400 tonn kobber. Disse konsentrasjonene ligger høyt, og kan sammenlignes med det man finner i svært forurensede områder

Biotilgjengelighet

Akvaplan NIVA målte kobberinnholdet i tang og tare for Nussir da konsekvens-utredningen ble gjort.

– Kobberinnholdet i tang var lavt, og ikke giftig da det ble målt i 2010. I følge modelleringen i konsekvensutredningen vil det ikke bli noen betydelig økning av kobbernivået i sjøvannet. Overvåkning vil si noe om endringer, skriver avdelingsleder Guttorm C. Christensen i Akvaplan Niva i en SMS.

– Det er ingen grunn til å betvile målingene. Men erfaringene fra andre kystnære områder som er forurenset med kobber og andre tungmetaller, viser at tungmetallene er biotilgjengelige, og at metallnivåene øker betydelig på flere nivåer i næringskjeden. Som for eksempel i tang og tare, skalldyr og muslinger, sier økotoksikolog Meier.

Én av tre prøver testet for miljøkonsekvenser

Havforskningsinstituttet påpeker i sin kommentar at det ikke fremgår av KREC-rapporten om det er avgang med høyt eller lavt kobberinnhold som er testet.
Tre malmprøver fra Ulveryggen og Nussir ble sendt til SGS Lab i Canada da konsekvensutredningen ble gjort.

Bare én prøve, den kalt Nussir NE, gjennomgikk miljøanalyse, det vil si en analyse for miljøkonsekvenser. Det bekreftet SGS Lab i en e-post i fjor sommer.

SGS Lab kunne da ikke si noe om hvor representative prøvene er for gruveselskapets malmårer. De forholder seg til prøvene de får tilsendt. SGS Lab ønsker ikke å kommentere saken ytterligere til NRK Sapmi, skriver de i en e-post.

Nussir-direktør Rushfeldt bekrefter at SGS Lab har gjort én miljøanalyse.

– Prøvene er representative. Dette er samleprøver som består av borekjerner i fra Nussir og Ulveryggen. Det er de samme prøvene som ble testet av SGS Lab og som ble brukt av NTNU til KREC-rapporten. Alle som vil se prøvene, er velkomne til det.

Erfaringene fra Bøkfjorden


Havforskningsinstituttet viser i sin kommentar til erfaringene hvordan utslippene fra gruvedrift har påvirket Bøkfjorden. Overvåkingsrapporter viser at Bøkfjorden gikk fra tilstandsklasse god til svært dårlig etter to år med gruveavgang fra Sydvaranger Gruve AS.
Fra utslippspunktet og seks til syv kilometer ut i fjorden har Bøkfjorden i dag miljøklassifiseringen svært dårlig, og det uten at tungmetallproblematikk er involvert. Repparfjord, som i dag har tilstandsklasse god, vil i tillegg til selve slammet slite med tungmetaller om det blir gruvedrift.

Sonarbilde fra Bøkfjorden

Sonarbildet fra Bøkfjorden viser hvordan utslipp fra Sydvaranger Gruve har påvirket den nasjonale laksefjorden. Bøkfjorden har gått fra tilstandsklasse god til svært dårlig på to år, og det uten at tungmetallproblematikk er involvert.

Foto: Bente Bjercke

Bunnøkosystemet vil bli ødelagt


Rushfeldt mener også at Repparfjorden vil bli påvirket av utslippene.

– Havforskningsinstituttet og vi er enige om at det vil skje en påvirking av fjorden ved gruveutslipp. Livet på fjordbunnen vil komme tilbake noen år etter at deponeringen er avsluttet.

Marinbiolog Jan Helge Fosså er klar på hvilke konsekvenser gruveslammet vil få for Repparfjorden.

– Bunnøkosymet i betydelige deler av Repparfjorden vil etter all erfaring bli satt ut av funksjon. Dette medfører at økosystemets integritet blir ødelagt. Etter at utslippene avsluttes, vil det i løpet av noen år komme tilbake bunndyr. Men kobberinnholdet i sedimentene vil gjøre at en del dyr holder seg unna. Det vil ta år, kanskje flere tiår, før en viss fauna komme tilbake. Bunnfaunaen vil høyst sannsynlig ikke bli som den er nå.