Heggem på villaksens side mot gruvene

– I regjeringens mineralstrategi er ikke nasjonale laksefjorder nevnt. Det betyr at de nasjonale laksefjordene ikke har det beskyttelses regimet som de skal ha, mener Heggem.

På onsdag holdt han et innlegg om regjeringens strategi plan for mineralnæringen, under et møte i Lakselv i Finnmark. Strategien går inn for sjødeponering av gruveavfall.

Kjemper for villaksen

Den tidligere fotballproffen, som ble verdenskjent etter scoringen på San Siro mot AC Milan for Rosenborg BK i 1996, måtte legge fotballskoene på hyllen i 2003. Da overtok han gården til sine foreldre, og begynte med lakseturisme i elva Orkla. Han har etterhvert interessert seg for forvalningen av villaksen som en unik naturressurs.

Blant annet har han styrket lakseelvene i Trondheimsfjorden ved å kjempe for at lakseoppdrett skal drives på en måte som ikke skader villaks og sjøørret. I tillegg var han en av foregangsmennene i et prosjekt i Trondheimsfjorden som leide kilenotfisket i fjorden fra 2004 til 2009. Dette har medført at elvene som renner ut i fjorden i Trøndelagsfylkene i dag regnes blant norges, og dermed verdens, beste elver å fiske laks i.

På møtet var det spesielt sjødeponi i nasjonale laksefjorder som var i fokus. En av disse fjordene er Repparfjord i Finnmark, der Repparfjordselva renner ut.

• Les: – Fritt frem for sjødeponi
• Les også: – Sjødeponering er beste løsning

– 12 millioner tonn med partikkel spredning

En av de som gikk hardt ut mot sjødeponi var Torulf Olsen fra Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforbund (VFJFF). Det skal årlig deponeres 1-2 millioner tonn gruveavfall i Repparfjorden dersom gruveselskapet Nussir ASA får konsesjon til å starte opp koppergruve i området. Olsen mener at store deler av disse utslippene vil ende opp som løse partikler i vannmassene.
– Ifølge forskere vil 20 prosent av disse massene ende opp som svevestøv i fjordene. Det betyr at det i løpet av 30 år vil være 12 millioner tonn med løse partikler i omløp, forteller Olsen.

Han mener også at det er grunnlag for å si at disse partiklene vil spre seg utover hele Repparfjorden, og også til Altafjorden. Både Repparfjordelva og Altaelva er kjent for å huse storlaks.

– Det betyr det samme som om man skulle slippe hele den norske tankflåten til å dumpe giftig avfall i fjordene. Dermed sier det seg selv at dette er en enorm trussel, ikke bare for laksen, men også for all annen fisk i disse fjordene, og dermed den sjøsamiske kulturen.

Skjønner bekymringen

Vegard Heggem representerer, som grunneier i en lakseelv, Norske Lakseelver. Norske Lakseelver er en tidligere næringsorganisasjon for rettighetshavere i fiske i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye, der nå alle med ønske om bevaring av villaks kan bli medlem. Organisasjonen er landsdekkende. Han sier at han forstår frykten til de som engasjerer seg for villaksen i Finnmark.

– Dette er noe som vi i Norske Lakseelver kommer til å fokusere på i valgåret 2013. Sjødeponi i nasjonale laksefjorder vil føre til spredning av partikler og kjemikalier i fjordene som utgjør en stor trussel for laksen, sier villaksforkjemperen fra Trøndelag.

• Les også: – Et spill for galleriet

Vannutskifting i fjorden

Havforskningsinstituttet skriver i et høringsbrev fra 2012, om den omdiskuterte fjorden, at det viser seg at 1/3 av vannmassene i bunnen av Repparfjorden vil skiftes ut i løpet av 14 dager. Dermed vil hele vannvolumet i fjorden skiftes ut flere ganger i året, og det mener insituttet vil føre til fare for spredning av partiklene.

• Les også: Fjorddeponi vil heve sjøbotnen 150 meter

Avfeier spredningsdimensjonen

Ifølge Nussir-direktør, Øystein Rushfeldt, har påstandene til Torulf Olsen ingen grobunn fra virkeligheten.

– Det finnes ingen belegg for det han sier, at det vil være en ukontrollert spredning av partikler. Det stemmer overhodet ikke med det de beste forskerne har funnet ut, forteller Rushfeldt.

• Les også: Meiner sjødeponi er godt utgreidd

Han viser til dokumenter som er laget på bakgrunn av konsekvensutredninger i Repparfjorden. I tillegg påpeker han at Hustadmarmor, der han har jobbet tidligere, deponerer i sjøen, derfra har de en helt annen erfaring. Det er fem andre aktive gruver i Norge som praktiserer sjødeponi.

Rapporten sier at deponeringsmassene vil spre seg utover 2,4 kvadrat kilometer iløpet av en 20 års periode. Mens to prosent av avfallet vil, ifølge konsekvensutredningens konklusjon på side 83, spre seg utover dette, som illustrert i figuren, fra side 68 i rapporten, nedenfor.

– Ingen ideer om å finmale

– Jeg skulle gjerne invitert Torulf Olsen til Hustadmarmor. Da ville han få sett en helt annen virkelighet. Derfra har man solid dokumentasjon på at spredningen av partikler er i langt mindre omfang, samme gjelder de andre selskapene som praktiserer sjødeponi, ifølge Rushfeldt.

Nussirdirektøren legger til at tallene som VFJFF-representanten fremlegger ikke samsvarer med tallene som er det faktiske grunnlaget for vedtaket om gruvekonsesjonen legger til grunn. Rusfeldt vil likevel ikke lage noe glansbilde av deponering av gruveavfall i sjø.

– Vi har ingen ideer om å finmale det. Bunnområdene blir berørt. Enhver form for deponering beslaglegger areal.

Kritikk av konsekvensutreding

Havforskningsinstituttet har i høringsbrevet kritisert konsekvensutrednings-rapporten for at den ikke godt nok har utredet utslipp på 30 meters dyp, men i stedet utredet for 40-57 meters dyp. Det planlagte deponiet skal være på 30 meters dyp. Instituttet mener farene for spredning av finpartikler er mye større fra 30 meter enn fra dypere utslipp.