Hopp til innhold

NRKs neste storsatsing: – På høy tid med samisk dramaserie

Nå er det duket for samisk drama. Dersom man snakker om samisk drama er det serien «Ante» (1975) folk snakker om, nå ønsker NRK å lage en ny «snakkis».

Anders Pentha (i midten) sammen med barna Jo Matti og Biera

IKKE HVERDAGSKOST: Det er lenge mellom hver gang det lages samisk drama. Bildet er fra filmfestivalen i Cannes i 1957. Da var Anders Pentha sammen med sønnene sine Jo Matti og Biera på den franske rivieraen, de hadde vært med i dokumentaren «Same Jahki». Bildet gikk verden over.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Dette er en drøm som går i oppfyllelse!

Slik reagerer Anne Lajla Utsi, sjefen for International Sámi Film Institute (ISFI – det internasjonale samiske filminstituttet). Instituttet har i flere år hatt ambisjon om å lage samiske TV-dramaserier.

Anne Lajla Utsi er svært fornøyd med statsbudsjettet

GLEDER SEG: ISFI direktør Anne Lajla Utsi gleder seg til å være med på storproduksjonen, og sier at en slik produksjon vil kreve svært kompetente mennesker.

Foto: Liv Inger Somby

Nå har NRK bestemt seg for at den neste store dramasatsingen nettopp blir samisk drama. Og en av samarbeidspartnerne blir ISFI.

– Vi var på møte i Oslo med NRK Sápmis direktør og NRK Drama sjef Ivar Køhn. Det var på dette møtet det ble bestemt. Etterpå da jeg var på hotellet tenkte jeg bare: WOW! Nå er denne muligheten i våre hender, forteller Utsi.

Bred og briljant

Dramaseriene til NRK har vært en stor suksess i både inn- og utland. Med Skam, Heimebane og Lykkeland som gode eksempler.

– Dramatikk er veldig viktig for å bli sett og for å se seg selv. Det er en av grunnene til at vi i NRK bruker så mye penger på drama, sier Ivar Køhn, sjef for NRK Drama.

Lykkeland

SUKSESS: NRK-serien Lykkeland er en suksess. Slike serier koster mellom 60 og 80 millioner kroner å lage.

Foto: Maipo Film/NRK

NRK har som oppdrag å speile de norske og det samiske samfunnet. Ambisjonene for den nye samiske dramaserien er høye.

Den skal være bred og briljant, sier Køhn:

– Målet med denne serien er at den ikke skal sees bare fordi den er samisk, men fordi det er en fantastisk bra serie!

Dramasjef i NRK Ivar Køhn

DRAMASJEF: NRKs Ivar Køhn husker godt Solens Sønn og Månens Datter, som han selv var med på produksjonen av. Den handlet om møtet mellom norsk og samisk kultur. – Det var stort å møte Nils Aslak Valkeapää, minnes han.

Foto: Petter Sommer / NRK

Inviterer til å komme med idéer

For NRK er det et viktig utgangspunkt at den samiske fortellingen skal være en naturlig del av dagens nasjonale fortelling i Norge.

– Det er på høy tid med en samisk dramaserie. Når jeg snakker med folk om samiske tv-serier så kommer de som oftest på «Ante» som gikk på 70-tallet, eller andre mindre produksjoner, sier NRK Sápmis direktør Mona Solbakk.

Mona Solbakk, direktør i NRK Sápmi

NRK SÁPMI: – Hele verden ser til NRK når det kommer til drama, sier NRK Sápmis direktør Mona Solbakk. Hun viser til Skam

Foto: NRK

Den nye dramaserien er helt i startfasen. Planleggingen vil starte for alvor neste år.

– Vi starter prosessen om hvilken dramaserie som skal lages fra den samiske virkeligheten. I den forbindelse inviterer vi filmfolk til en idéprosess til Tromsø i januar neste år, forteller Solbakk.

Påmelding til prosjektet skjer via nrk.no/delta innen 17. desember.

Fortelle sine egne historier

For Anne Lajla Utsi er det viktig at det er samene selv som får fortelle sine egne historier.

– Forventningen er at man finner en god idé med en god fortelling. Det skal jobbes over mange år med denne serien, og det blir svært spennende å se hvilke ideer som kommer opp, sier filminstitutt-sjefen.

Serien skal være klar for publisering i 2023.

Korte nyheter

  • Barnevernet i Kautokeino står ikke ubemannet

    Fredag ble det kjent at alle tre ansatte i barnevernstjenesten i Kautokeino kommune hadde sagt opp sine stillinger.

    Ifølge lokalradioen i Kautokeino, GLR er noe av grunnen økt trussel mot barnevernsinstitusjonen, og at de ansatte mener kommunen gjør lite for å beskytte dem.

    Merete Jenssen i barnevernstjenesten hos statsforvalteren i Troms og Finnmark mener det er en alvorlig situasjon.

    Og har derfor bedt om en nærmere redegjørelse og forventer svar fra kommunedirektøren på mandag formiddag.

    Ordfører i Kautokeino kommune, Anders Buljo sier situasjonen er utfordrende, men minner om at de ansatte har oppsigelsestid og at barnevernet dermed ikke står ubemannet.

    – De ansatte har oppsigelses tid på tre måneder. Da får kommunedirektøren god tid til å finne nye ansatte.

    Anders S. Buljo i valgdebatt i Kautokeino
    Foto: Marte Lindi
  • NTNU átnu máttsámiin ándagassii

    Norgga teknologalaš universitehta Tråantes, NTNU, ánui ikte máttasámiin ándagassii go muhtun sin dutkiin guhkká leat ovddidan boasttu dieđuid máttasámiid birra.

    – NTNU šálloša go ásahus ii leat ollašuhttán daid geatnegasvuođaid mat sis ge leat máttasámi álbmoga ektui. Sii leat meaddán ja dáid meattáhusain leat leamaš duođalaš váikkuhusat.

    Nu logai NTNU rektor Anne Borg máttasámi historjjá semináras Saemien Sijtes Snoases ikte.

    Muhtun NTNU historjjádutkit leat gitta ovddit čuohtejagi loahpageahčai dorjon Norgga etnográfalaš musea dološáigásaš oainnu máttasámiid ássama birra. Namalassii ahte máttasámit galget leat boahtán sin ássanguovlluide easkka maŋŋá go dáža boanddat ledje dohko ásaiduvvan.

    Dieid čuoččuhusaid leat earret eará arkeologalaš dutkamat mealgat dassái juo duššindahkan, muhto NTNU dutkit leat dattetge geardduhan daid dološ oainnuid.

    Ja vel dikkiin ge lea NTNU historjjádutki stáhta bealuštan dáid oainnuin eanageavahanáššiin máttasámi boazodolliid vuostá.

    Karl Erik Haug, guhte lea NTNU historjáprofessor ja instituhttajođiheaddji, lohká áddet bures dan go máttasámiin ii leat leamaš luohttámuš NTNU universitehtii.

    – Dát šaddá erenoamáš duođalaš ášši go universitehta historjjádutki lea geavahan iežas autoritehta jođihit almmolašvuhtii boasttu dieđuid máttasámi historjjá birra. Dán dagai vaikko gávdnojedje duođaštusat mat čájehit ahte čuoččuhusat eai doala deaivása, lohká Haug.

    NTNU geahččala dál njulget boasttuvuođaid.

    – Mis lea dál buorre gulahallan Saemien Sijten ja leat juo veahkkálagaid ohcamen ruđaid máttasámi historjjádutkamiidda.

    – Leat maid oahpaheaddjioahpahusas lasihan sámi sisdoalu ja muđuid ge lasihit sámi dutkamiid, lohká son.

    Saemien Sijte museahoavda, Birgitta Fossum, lea duđavaš NTNU šállošemiin.

    – Dajan juo njuolgga ahte máttasámiin ii leat leamaš áktánas luohttámuš dán universitehtii. Danne lea hui dehálaš ahte sis dál lea dáhttu njulget ášši ja nannejit máttasámi historjjádutkama, lohká son.

    Ii čága čihkosii ahte dát oainnut maid NTNU dutkit leat ovddidan, lea čuohcan garrasit máttasámiide, oaivvilda son.

    – Boasttu historjjálaš dieđut máttasámiid birra han leat ovtta nuppi dikkis ovddiduvvon. Dáid geažil leat máttasámit massán sin rivttiid, ja dat lea hui duođalaš ášši, lohká Fossum.

    Dál máttasámit doivot ahte sin historjjá ihtá oidnosii vai stuorraservvodat oažžu albma dieđuid sámiid birra.

    – Dat dagašii buori jos máttasámit dál besset vásihit ahte sin historjá, identitehta ja guhkes ássan máttasámi guovllus viimmat maid dohkkehuvvo Norgga almmolašvuođas, lohká Fossum.

    NTNU-rektor Anne Borg og museumsdirektør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK