Hopp til innhold

NRK Sápmis kommentator: Same-Ap ved et veiskille

Nå må Same-Ap velge hvilken vei de vil gå. Skal Sametinget ha et samepolitisk selvstyre eller norskpolitiske avgjørelser? Dette skriver NRK Sápmis kommentator Nils Johan Heatta.

Kommentar Nils Johan Heatta
Foto: Per Heimly

Same-Ap rystes nå kraftig av et internt oppgjør. Dette kan være slutten på den Same-Ap som har vært en del av Det norske Arbeiderpartiet.

Det er ingen nyhet at det til tider har vært sterke politiske motsetninger i Ap om de valgene som Same-Ap har tatt.

Frigjørelse

Same-Ap har i større og større grad frigjort seg fra Youngstorget, til glede for mange og til bitter sorg for andre.

Tidligere sametingspresident Egil Olli ble både hundset med og nærmest æreskjelt fordi han tok politiske standpunkt som ikke alltid passet inn med det som Finnmark Ap og moderpartiet mente.

Og moderpartiet sørget for å rydde opp i Same-Ap når de følte behov for det. Den tid kan være over nå. Et stort flertall av sametingsrepresentantene har ikke latt seg styre av et samepolitisk råd som fortsatt føler seg bundet til partiorganisasjonen.

Veivalg

Selv om kampen i Same-Ap kan synes å være et bittert personlig oppgjør mellom Vibeke Larsen og Ronny Wilhelmsen, to tidligere partikolleger og president og visepresident frem til sist søndag, så er det også en politisk strid om hvilke veivalg Same-Ap skal gjøre.

Det dreier seg om et grunnleggende valg mellom samepolitisk selvstyre eller et norskpolitisk overstyre.

I denne ideologiske kampen er bl.a. samisk rettighetskamp og samisk selvbestemmelse viktige elementer.

Vibeke Larsen står steinhardt på samefolkets rett til større grad av selvbestemmelse med henvisning til internasjonale avtaler og konvensjoner. En linje som ikke smaker godt for moderpartiet. Larsen er også tydelig skeptisk til ulike inngrep som innebærer at ressurser hentes ut fra samiske områder uten samenes samtykke.

Samiske kulturspørsmål

Ronny Wilhelmsen fremholdt selv under nominasjonsmøtet i Lakselv sist helg at han har en mer pragmatisk politisk tilnærming til ulike saker.

Han støttet i utgangspunktet Nussirs etablering av gruvedrift i Kvalsund, men valgte å følge sametingsgruppas nei-linje når Sametinget behandlet saken.

Wilhelmsen er på ingen måte like opptatt av samiske rettigheter eller samisk selvbestemmelse. Han synes mer opptatt av samiske kulturspørsmål som ikke i like stor grad utfordrer Aps lokalpolitikere og de som er motstandere av samiske rettigheter og samisk ressursbruk.

Skilsmisse

Det er denne politiske striden som kan føre til den endelige skilsmissen mellom Arbeiderpartiet og Same-Ap med det resultat at det etableres et uavhengig samisk sosialdemokratisk parti som alternativ.

Dette har vært diskutert blant dem som regner seg som sosialdemokrater, men som ikke er fornøyd med å være en del av det norske Arbeiderpartiet.

Svekket omdømme

Sametingspresident Vibeke Larsen har delvis rett i at det ikke er kaos i Sametinget, men i Same- Ap.

Men hun kan heller ikke hevde at det har bidratt til å styrke Sametingets omdømme at hun den ene dagen sier at hun trekker seg som president for dagen etter å melde seg ut av Ap, sparke sin visepresident og fortelle at hun blir sittende som president.

Dette er en mildt sagt kaotisk handling uten sidestykke i samisk politikk frem til i dag.

Maktarroganse

Og det kan ikke ha gått presidenten hus forbi at maktskiftet og nykonstitueringen av Sametinget i desember har avstedkommet både klager og kritikk fordi den ikke synes å ha gått riktig for seg i henhold til Sametingets egen arbeidsordning og forretningsorden og etter etablert konstitusjonell praksis i Sametinget.

Vibeke Larsen ledet an maktskiftet sammen med Lars Filip Paulsen (H) og Laila Susanne Vars (Árja).

Flertallet i plenumsledelsen har valgt å se bort fra de objektive faglige råd som Sametingets administrasjon har gitt med hensyn til klagene på konstitueringen som plenumsledelsen behandler. Det er bemerkelsesverdig og det kan tyde på politisk maktarroganse.

Ekstraomganger på Sametinget

Nå kan det se ut til at det interne kaoset og den interne maktkampen i Same-Ap sørger for nykonstituering og atter nye valg i Sametinget.

Men først må det tydelige avklaringer til i Same-Ap. Kan partiet akseptere at Mariann Wollmann Magga fortsetter i et sametingsråd som ledes av en president som har snudd ryggen til partiet?

Hvilke konsekvenser har det for Magga om hun velger å bli sittende i rådet?

Kan Aps sametingsrepresentanter fortsette å støtte Vibeke Larsen som president etter at hun har forlatt partiet?

Partiet må enes om svaret til disse spørsmålene. Det kan bety at de som ikke kan forholde seg til de svarene som partiet kommer frem til, kanskje må forlate partiet eller risikere å bli ekskludert.

De som eventuelt blir igjen må belage seg på å reise mistillit mot Vibeke Larsen som president dersom hun selv ikke skulle bestemme seg for å gå av likevel.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK